Vet hvem han ikke vil ansette
Han er en av landets rikeste. Det er flere personlighetstyper som neppe får jobb hos Ferd-eier Johan H. Andresen.
– Sosialt fyrtårn?
– Ja, ifølge Kapital er du et sosialt fyrtårn.
Johan H. Andresen bryter ut i latter.
Det er en beskrivelse ganske langt unna hvordan han kjenner seg selv. Tittelen som fulgte et lengre intervju i næringslivsmagasinet etterlater et inntrykk av en mann hvis tilstedeværelse får omgivelsene til å gløde.
Saken handler om at Johan H. Andresen gjennom Ferd Sosiale Entreprenører bidrar til å hjelpe mennesker ut av vanskelige livssituasjoner og inn i arbeidslivet.
– Personlig var jeg nok mer som et asosialt isfjell da jeg tok på meg lederrollen, forteller han nå.
Ferd-eieren og milliardæren sitter på kontoret sitt med utsikt over Oslofjorden og funderer på tittelen.
– Er du et sosialt fyrtårn på andre måter?
– Det eneste jeg kan tenke meg, er at jeg har vært en av næringslivslederne som har vært aktiv på sosial medier, først og fremst Twitter. Men nå har jo Donald Trump tatt over, vi andre blir ganske tamme i forhold.
Ville blitt politietterforsker 58-åringen er en av landets rikeste menn, født inn i familiebedriften Tiedemanns Tobaksfabrik, som han senere solgte seg ut av. I 2001 etablerte han i stedet eierselskapet Ferd.
Hadde han ikke blitt født inn i en familie der fremtiden allerede var noenlunde lagt, ville han blitt politietterforsker.
Andresen forklarer det med Agatha Christies «Musefellen», som han så sammen med sine foreldre på Nationaltheatret som åtteåring.
– Det er en logisk feil i det stykket. Hun sa en gang at hvis noen oppdaget feilen, så skulle stykket tas av. Ingen har så langt oppdaget det. Med da jeg som niåring så stykket, oppdaget jeg feilen. Jeg fikk beskjed av foreldrene mine om at vi ikke kunne melde det inn, for da ble stykket tatt av.
– Og det var jeg for så vidt enig i, det var jo et morsomt stykke. Men hadde jeg kommet til opptak på politihøgskolen, så hadde jeg nevnt den historien.
Han ler. Nysgjerrighet og evnen til å se sammenhenger, er generelt en egenskap han vektlegger høyt når han ansetter.
– Kan du i tillegg litt historie, så synes vi det er interessant. For litt siden hørte jeg på noen som kunne alt om Brundtlandkommisjonen. Da ble jeg imponert.
Egenskapene han vil ha
I tillegg til nysgjerrighet, ønsker Andresen ansatte med selvinnsikt.
– Jeg stiller ikke sånne «hva er dine svake sider»-spørsmål, for der har folk øvd. Men jeg har mine triks for å se om de har selvinnsikt.
Når Ferd vurderer å ansette eller forfremme folk, ser Andresen også på personens tiltrekningsevne.
– Er de en slags naturlig magnet som folk tror man kan få til ting sammen med? Da er du en person som får andre til å føle at du gir dem forutsetninger for å løse ut sitt eget potensial. Det er en ønskelig lederegenskap.
– Med magneter mener du folk med en viss karisma?
– Noen er karismatiske. Jeg var ikke det, og jeg er ikke sikker på om jeg er det nå heller.
Å bidra til å gjøre noe for andre, på et område man ikke blir målt på eller har fått bonus på, er også positivt. Om det er som frivillig i idrettslag eller borettslag, forteller Andresen.
– Og så er vi avhengig av at folk er gode til å grave seg ned i ting og analysere i dybden. Jeg tror kom
binasjonen av holdninger, verdier og egenskaper er nøkkelen.
Tre typer han ikke vil ha
Han vet også hvilke egenskaper han ikke vil ha.
Folk med «sånne primadonnafakter».
– Dette er dem som føler at de allerede oppnådd noe som er så flott at de fortjener en stor anerkjennelse når de kommer inn her. De vil ha spesialbehandling. Sånne behøver man ikke omgås, det er slitsomt.
De som konsekvent hevder at «det var min idé, det var det jeg som sa».
– De vil ikke være sjenerøse og støtte andre. De finner dette med å dele ros og gi konstruktive tilbakemeldinger, helt unaturlig. Den egenskapen er litt uspiselig. De som egentlig ikke bryr seg. – Hvis jeg hadde møtt noen jeg skulle intervjue for en stilling, og vedkommende hadde kastet noe i sjøen utenfor her da jeg møtte ham, viser det at han ikke bryr seg om sine omgivelser. Man skal ta hensyn, være oppmerksom og respektfull. Mangler du denne ansvarsfølelsen helt, så er det sånn ...
Andresen later som han brekker seg.
– Ugh.
Hva du ikke skal si
Enkelte ting kan gjøre at du umiddelbart er ute av dansen. Andresen peker på en gang det skulle ansettes en person som skulle jobbe med ungdom.
– Vi i intervjuteamet fikk vite at en av jobbsøkerne ikke var spesielt imponert av Greta Thunberg. Da så vi på hverandre og bare ristet på hodet. Hun kom ikke på intervju engang. Han forklarer:
– Du kan være uenig med Thunberg, men du kan ikke la være å være imponert. Vi mente det ikke var sannsynlig at hun kom til noen finalerunde med de holdningene, så da var det bare å hoppe over henne.
Han er nettopp kommet hjem fra World Economic Forum i Davos der klima sto på dagsordenen. Der sto også privatflyene på rekke og rad.
Selv valgte Andresen å gå foran som et godt eksempel ved å ta rutefly.
– Det er noe umusikalsk ved å komme dit med privatfly. Det er mindre troverdig å nå gjennom med budskapene du har.
Vis deg
Åtte av ti unge vil bli ledere. En viktig del av å komme seg opp og frem som ung, er å bygge nettverk.
– Er du sosialt fyrtårn i minglesammenheng da?
– Hehe, nei. Jeg har måttet lære meg, for det er en del av å forsøke å være åpen og inkluderende som en bedrift. Det hender jeg ønsker å komme i kontakt med noen selv, på konferanser for eksempel. Er det mange som vil nettverke med dem, så stiller jeg meg pent i kø.
Andresen mener terskelen for å ta kontakt er lettere nå enn da han var ung. Det merker han blant annet på hvor mange som henvender seg til ham.
– Alder betydde mer tidligere, men nå har eldre mer respekt for unge og hva de kan.
Å nettverke er ikke bare noe fysisk, men hvordan man gir seg til kjenne, sier Andresen.
– For dem som ikke finner det naturlig å komme opp til meg på en konferanse, er jeg også gjerne mottaker av et morsomt brev, mail eller tagging i sosiale medier. Man har alle sin måte å gjøre det på.