Fartsfylt vossakrim med smak av spenning
«Fallesjuke» er en kvikk og småfrekk bygdekrim med en hjemvendt vossing i rollen som detektiv.
kan by på så mangt, for eksempel fire bunadskledde jenter som hopper i fallskjerm sammen. Dette spektakulære stuntet har funnet sted i virkeligheten, og er utgangspunktet for kriminalplottet i «Fallesjuke».
I vanlig krim er handlingen som oftest lagt til storbyen, og offeret ukjent for etterforskeren. I «Fallesjuke» kjenner derimot detektiven ikke bare offeret, hun kjenner omtrent alle de involverte i historien fra oppveksten på Voss.
De som i likhet med meg har vokst opp i grisgrendte strøk, vil finne mye gjenkjennelig i Randi Fuglehaugs småfrekke beskrivelser av hverdagens tralt på bygden. Forfatteren utnytter godt de muligheter som åpner seg når detektiven er lokalkjent.
FUGLEHAUG BRUKER SPESIELT det faktum at «alle kjenner alle» på bygden til å skape en bygdekrim med feministisk tvist. I små samfunn kan forbryter og lensmann være fettere eller kusiner, med alt hva det medfører av kryssende lojalitetsbånd. Kriminalfortellingen i «Fallesjuke» er konstruert rundt ulike konstellasjoner av det samme bygdefenomenet, nemlig at det å beskytte slekten blir viktigere enn å følge loven.
I begynnelsen kommer alle disse slektsbåndene som en overraskelse. Etter hvert er det så mange som «egentlig» er i slekt at jeg begynte å lure på om Voss er preget av innavl.
SANNHETEN ER AT romanen bruker slektskap litt for mange ganger som forklaring på ulike misgjerninger, og overraskelsesmomentet forsvinner gradvis til fordel for gjentakelser.
Det er ikke bare bofaste vossinger som fremstår som potensielle mordere i «Fallesjuke». Boken er også befolket av utflyttede vossinger hjemme på besøk, og hjemvendte vossinger som tidligere har fristet livet i storbyer som Oslo.
Agnes Matre heter vår heltinne og detektiv, hun er en 39-årig hjemvendt vossing. Tidligere var hun VG-journalist, før hun tok sluttpakke og ble journalist i lokalavisen Hordaland.
MORDET PÅ EN av de fire bunadskledde fallskjermhopperne, nemlig Veslemøy, er utgangspunkt for kriminalhistorien med journalist Agnes i rollen som detektiv.
Hvem hadde motiv for å kutte linene til fallskjermen hennes, slik at hun styrtet i døden på Vossevangen? Kan det være hennes fordrukne samboer? Kan det være en av de tre andre hopperne? Kan det ha skjedd en feil? Og hvordan sto det egentlig til med Veslemøy sin psyke?
SLIKE SPØRSMÅL DRIVER historien fremover i akkurat passe tempo. Men «Fallesjuke» er mer enn en vanlig handlingsdrevet kriminalfortelling. Boken gir også en troverdig skildring av hvordan det er å flytte tilbake til hjembygden, når nostalgi blir erstattet av brutte illusjoner. Beskrivelsene av journalisthverdagen i lokalavisen byr på mye humor, uten å gli over i det karikerte.
I våre dagers krimlitteratur pleier etterforskere og detektiver å ha trøbbel i privatlivet. Her er Agnes og hennes kirurgmann Fredrik intet unntak, de sliter med å få barn. «Fallesjuke» er jevnt over trofast mot kriminallitteraturens sjangerkonvensjoner, mens det feminine ståstedet oppleves som nytt og forfriskende.
EN SART VOSSASJEL kan kanskje bli noe fornærmet over forfatterens muntre harselas, men «Fallesjuke» er utvilsomt skrevet med kjærlighet til forfatterens hjembygd.
Bokanmelder
UTSTILLINGEN VISER skulptur, tegning, maleri, collage, fotografi og video fra 1970-tallet og frem til i dag. Av den libanesiskamerikanske kunstneren Simone Fattal. Hun bor og arbeider i Paris.
Utstillingen med den forlokkende tittelen «Fix Your Gaze On Saturn’s Rings» åpnet for en knapp uke siden, og jeg har gått rundt og tenkt på tittelens formaning i lang tid før det. Fest blikket ditt på ringene til Saturn, sier kunstneren. Men det er kanskje lettere sagt enn gjort?
Siden jeg ikke kan se disse ringene med øynene mine, må jeg ty til det som egentlig er min yndlingskilde til informasjon– Wikipedia. Her forklares det at Saturn er planeten som går saktest i bane rundt solen, den bruker hele syv år på en kvart runde. Derfor blir planeten betraktet som omveienes og forsinkelsens mester. Ringene rundt skal imidlertid symbolisere ideen om den menneskelige begrensning.
FØRST OG FREMST UTTRYKKER arbeidene hennes en dyp humanisme og en refleksjon omkring mennesket og dets