Dette kan vi gjøre mens vi venter på vaksinen
Hvordan kan man åpne samfunnet igjen, og samtidig kontrollere smitten? Vi har sett på tre forslag, og hva som taler for og imot dem.
paal.maeland@bt.no
Koronaviruset har stanset store deler av verden. Så lenge folk må holde seg inne, er store deler av næringslivet rammet.
Det kan ta minst 18 måneder å finne en vaksine mot viruset, mener WHO. Men hva kan vi gjøre i mellomtiden, for å sørge for at det er mulig å åpne samfunnet og aktiviteten litt? Her er tre ting som kan bidra:
Testing og smittesporing Sør-Korea har klart å holde smitten i sjakk, til tross for at landet ikke har blitt stengt. Da BT intervjuet Woo Joo Kim, professor og spesialist på smittsomme sykdommer, fortalte han at landets smittevernsmyndigheter hadde lyktes med å få kontroll gjennom aktiv og rask smittesporing.
Tirsdag var rundt 400.000 sørkoreanere testet for covid19. Under 10.000, det vil si 2,4 prosent, hadde testet positivt på sykdommen.
De smittede blir isolerte. Så utfører helsemyndighetene et detektivarbeid for å spore opp alle som har hatt nærkontakt med en bekreftet smittet. De blir satt i karantene, og dermed har man klart å holde antallet smittede i sjakk.
Problemet for mange andre land er at det er i seineste laget for en tilsvarende strategi. Smitten har spredt seg vidt, og det er umulig å teste alle.
Likevel mener Folkehelseinstituttet (FHI) at aktiv smittesporing er en viktig del av bekjempelsen når samfunnet åpnes litt mer opp. Det er årsaken til at FHI arbeider med en egen app som de håper et flertall av nordmenn vil laste ned. Appen kan spore nøyaktig hvem de har vært i kontakt med de siste 30 dagene, dersom de skulle bli smittet.
– Vi tror appen kan bli ett av flere verktøy for å redusere smitte, sa Gun Peggy Knudsen i FHI da nyheten om den ble lansert.
Flere, deriblant BT-kommentator Gerd Tjeldflåt, har pekt på at en slik app kan være en trussel mot folks personvern.
Norge er allerede blant landene som har testet flest i forhold til folketall, og testingen vil fortsette. Hittil har bare rundt fem prosent av de testede hatt covid-19.
Utstrakt bruk av munnbind og masker
Det er omstridt hvorvidt bruk av munnbind og masker kan bidra til at folk kan bevege seg mer ute uten smittefare.
Professor Woo Joo Kim var helt klar da BT ba om et råd til europeiske land som nå sliter med stor spredning:
– Ansiktsmaske. Det er et effektivt middel mot covid-19. Hvis sørkoreanere drar til kjøpesentre eller på T-banen, bruker de masker. Det er merkelig at europeiske land ikke bruker dem, sa Kim.
Også i Tsjekkia er det innført et påbud om masker og tildekking. Dette kan ha bidratt til å begrense antallet nye smittetilfeller, skriver Prague Morning. I Østerrike ble det denne uken innført «maskeplikt» i supermarkeder.
Folkehelseinstituttet i Norge har derimot ikke anbefalt nordmenn å bruke masker eller munnbind.
«Det er svært lite som tyder på at bruk av munnbind hos friske mennesker i vanlig sosial omgang har effekt, skriver FHI i sin anbefaling.
De viser til at munnbind primært er konstruert for å hindre smitteoverføring fra den som bærer munnbindet. Det har også en beskyttende effekt for dem som har det på, men da er man avhengig av at det sitter stramt på.
«Munnbind er ubehagelig å ha på, og som regel vil ufaglært personell som har munnbind på hyppig berøre munnbindet og ansiktet for øvrig. Dersom man har vært i kontakt med urene flater kan man fort komme i kontakt med øyne og munn og på denne måten øke risikoen for sykdom», skriver FHI.
Likevel finnes det også i Norge leger som mener at det ville vært lurt om også nordmenn brukte en form for munnbind når de beveget seg ute blant folk.
– Det er gode holdepunkter for at smittebærere kan begrense smitte ved å bruke det, sa lege Gunnar Hasle til Dagbladet nylig.
Han viste til at mange kan være smittebærere uten å vite om det, og at selv ved snakking spytter man ut små dråper som kan frakte virus.
Også tidligere forskningsdirektør i firmaet A-viral, Jørgen Karlsen, tar i et innlegg til orde for å påby munnbind i butikker og offentlig transport.
«Hvis ikke risikerer vi at vi får innført enda strengere restriksjoner. Det er ekstremt mye dyrere for samfunnet enn å pålegge folk å bruke munnbind rundt en time i uken», skriver Karlsen på NRK Ytring.
Han viser til en australsk studie fra 2009 som fant at bruk av munnbind reduserte influensasmitte med 75 prosent.
Finne de som har hatt sykdommen
Det har vært mye snakk om flokkimmunitet. Både britiske og svenske helsemyndigheter har nevnt muligheten for flokkimmunitet som en del av strategien sin, selv om de også har sagt at målet er å bremse smittespredningen.
Poenget med flokkimmunitet er at man på et tidspunkt vil ha en så stor del av befolkningen som har vært smittet av viruset – og dermed produsert antistoffer mot det – at spredningen automatisk vil reduseres og dø ut.
Forutsetningen er selvsagt at man blir immun mot covid19 dersom man har hatt sykdommen. Det er ikke endelig bevist, men de fleste eksperter tror de friskmeldte har en viss form for immunitet. Dermed kan de i teorien leve normale liv og bidra til at samfunnet fungerer igjen.
Men hvordan vet man om man har hatt sykdommen, dersom man ikke ble testet i den perioden?
Siden kroppen produserer antistoffer mot virusinfeksjoner,