Det er på tide å gje 16-åringane røysterett
Stortinget bør samle seg om ei skikkeleg demokratireform.
Ngammal nok til å få røyste i val? Det skal Stortinget ta stilling til neste år. Denne veka kom eit offentleg nedsett utval med si innstilling. Der går fleirtalet i vallovutvalet inn for at 16- og 17-åringane skal få røysterett ved kommune- og fylkestingsval.
Det vil i så fall gje ei historisk utviding av røysteretten lokalt, og på sikt bør ordninga også gjelde stortingsval.
SJØLV OM UTVALSMEDLEMENE frå både Ap, Sp, SV, Raudt, Venstre og MDG går inn for å senke røysterettsalderen ved lokalval, er det likevel uklart om alle desse partia vil følgje sine representantar i denne saka.
Dette fleirtalet er likevel ein god start. Ungdomen har for lite makt i lokalpolitikken i dag. Dersom veljarmassen blir utvida nedover i alder, vil partia måtte lytte meir til ungdomane og finne fleire unge kandidatar til listene.
I 2011 og 2015 blei det gjennomført forsøk i 40 kommunar. Resultatet var at ungdomen røysta om lag slik som dei vaksne. Det er blitt brukt som eit argument for at det ikkje har noko å seie om ein gjev dei røysterett.
I RØYNDA ER det motsett: Det viser at engasjementet for å delta i demokratiet er ganske likt fordelt. Det er eit godt teikn. Ungdomen er modne nok til å bruke røysteretten fornuftig.
Det finst openberre motargument mot å senke røysterettsalderen. I ungdomstida utviklar vi oss ulikt. Når er vi eigentleg modne nok til å ta ansvaret som ligg i å røyste? Kvifor stoppe på 16, og ikkje 15 eller 14? Bør barn ha dette ansvaret?
DET ER EIT vanleg syn at ein bør få røysterett samstundes som ein blir myndig og ein kan veljast inn i styre og stell. Men den kriminelle lågalderen er 15 år, den seksuelle lågalderen er 16 år, du kan betale skatt allereie som trettenåring.
Eit fullstendig samanfall mellom alle desse aldersgrensene er utenkjeleg.
SVARET ER NOK at det ikkje finst ein fasit her. Røysterettsalderen vil alltid vere ei avveging mellom alle desse syna. Det prinsipielle bør likevel ligge fast: Det er positivt at så mange som mogeleg får delta i styringa av samfunnet.
Dagens 16- og 17- åringar er dessutan vanlege samfunnsborgarar på svært mange område. Dei bruker ei rekke offentlege tenester, deltek i samfunnsdebatten, går til klimastreik og har delvis sin eigen økonomi.
SAMFUNNET PÅVERKAR UNGDOMANE. Derfor bør også ungdomane få påverke samfunnet.