Rådet om å holde avstand til andre kan vare i flere år
Vaksinen mot covid-19 er tidligst tilgjengelig senhøsten 2021. Nordmenn må innstille seg på smitteverntiltak en god stund fremover, sier Line Vold i FHI.
simen.otterlei@bt.no
– Jeg synes mange allerede virker leie av å holde avstand, sier Junna Nilsen (21).
Språkstudenten sitter på en benk ved Festplassen, der hun møter Tanja Aiva (62) til lunsj. De er kolleger på hotell, der Aiva jobber fullt og Nilsen på deltid. Det vil si: Nå er de begge permitterte, Nilsen helt og Aiva 80 prosent.
– Men det har vært flere bookinger i det siste, så vi håper det blir bedre snart, sier Aiva, som opprinnelig er fra Latvia.
Hun mener Norge har håndtert virusutbruddet godt og at befolkningen virker å ha stor respekt for koronatiltakene.
– Folk må forberedes
Slik må norske myndigheter krysse fingrene for at folk fortsetter. Lenge, dersom man skal lykkes med strategien for koronahåndteringen.
Folkehelseinstituttet (FHI) sitt kommunikasjonsråd til regjeringen er at «befolkningen må forberedes på at epidemien vil vare i lang tid».
Folk må få vite at viruset ikke vil «forsvinne av seg selv», og «få forståelse av at en nullvisjon ikke er realistisk», skriver FHI i sitt siste koronanotat.
For dersom folk mister respekten for rådene som gis, noe statsministeren selv har sagt er hennes største frykt, risikerer vi en ny, stor smittebølge.
– Smitte kan øke når det blir en endring i folk sine vaner, sier Line Vold, FHI-direktør for smittevern og beredskap, til BT.
Frykter svekket tillit til råd FHI trekker frem flere faktorer som kan gjøre at folk fremover slutter å holde avstand, vaske hendene og holde seg hjemme når de er syke:
Få nordmenn opplever direkte konsekvenser av covid-19.
Når flere tiltak trappes ned og reiseaktiviteten opp, er det utfordrende å opprettholde bevisstheten i befolkningen.
Hyppige endringer i rådene kan gjøre at befolkningen mister oversikten over dem, og får svekket tillit til og etterlevelse av rådene.
«Selv om det er få smitteførende personer ute i samfunnet nå, skal det bare én smittsom person til [ ...] for å smitte kanskje noen titalls personer som så igjen kan føre smitten videre nokså skjult», advarer FHI.
Vaksine først om flere år? Slik det ser ut nå, er det kun én ting som kan lette bekymringene: en velfungerende vaksine.
«På lang sikt er det immunitet i befolkningen, naturlig eller etter vaksinasjon, som vil gjøre at epidemien ikke lenger er et folkehelseproblem», skriver FHI.
Og vaksinen kan være svært langt unna, påpeker de: «I verste fall vil det ikke foreligge noen vaksine på flere år».
– Vi vet ikke sikkert om vi får en effektiv og sikker vaksine. Håpet er selvsagt at vi skal få det, men vi venter at det tar minst 18 måneder, sier smitteverndirektør Vold.
Selv om én eller flere av de over hundre vaksinekandidatene under utvikling skulle vise seg å ha god effekt, kan det dessuten ta lang til før produksjonskapasiteten blir så høy at brede lag av verdens befolkning får tilbudet.
Ingen prioritet for nordmenn Regjeringen, som har jevnlig dialog om vaksinekandidater med WHO og andre nordiske og europeiske land, er også forberedt på at det vil ta tid.
– Sannsynligvis kan vi ikke forvente produksjon av større mengder av vaksiner mot covid19 før en gang i 2021, skriver statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet i en epost.
– Det må forventes at etterspørselen vil overgå tilbudet i overskuelig fremtid, skriver Erlandsen.
Enkelte land jobber for å sikre seg nasjonal produksjon og prioritert tilgang til en fungerende vaksine. Lite tyder på at nordmenn vil få noen eksklusivitet.
– Norge arbeider også for at en ny vaksine skal distribueres på en rettferdig måte, slik at den skal kunne tas i bruk i alle land, skriver statssekretæren.
Leve «mer tilbaketrukket» Med mindre en hittil ukjent medisin skulle dukke opp, eller Norge snur helt om og godtar kraftig økt smittespredning for å styrke immuniteten, må det altså tiltak til i lang tid fremover.
Målet er at tiltakene skal være så milde som mulig, samtidig som de må virke godt nok til at vi ikke får store smittebølger.
Det kan få langvarig betydning, særlig for folk i risikogruppene, men også for måten vi omgår hverandre på i samfunnet.
«Risikogrupper bør beskyttes gjennom epidemien», ifølge FHI-notatet.
Selv når smittespredningen i Norge er lav, bør personer med moderat og mye økt risiko for alvorlig sykdomsforløp leve «mer tilbaketrukket».
Det innebærer for eksempel at alle over 80 år bør begrense antall «nære kontakter», og unngå steder der mange samles.
Tiltak en god stund fremover I tillegg til de generelle hygieneog sykdomsrådene, skriver FHI at alle «skal følge rådene om å holde avstand».
At en rekke tiltak nå er lettet eller hevet, betyr ikke at folk kan puste hverandre i nakken i butikkøen eller sitte tett i tett på sommerfesten.
– Selv om vi avvikler en del av de generelle kontaktreduserende tiltakene, anbefaler vi å holde minst én meter avstand til andre enn dine nærmeste, sier Vold.
Sannsynligvis kan vi ikke forvente produksjon av større mengder av vaksiner mot covid19 før en gang i 2021.
Anne Grethe Erlandsen (H), statssekretær
Den anbefalingen kan bli gjeldende helt til en vaksine er på plass, altså potensielt i flere år.
– Vi må nok innstille oss på at det vil være smitteverntiltak i en god stund fremover, men det er ikke mulig å si sikkert hvordan dette vil utvikle seg, medgir smitteverndirektøren.
– Vil bryte avstandsreglene Det kan også «bli aktuelt å gjeninnføre noen av tiltakene som nå trappes ned», ifølge FHI.
– Hvordan situasjonen vil være når en eventuell vaksine er på plass, er det for tidlig å si noe om, fastslår statssekretær Erlandsen.
Janna Nilsen ser altså allerede tendenser til at folk, særlig unge, begynner å bli leie av begrensende tiltak.
Hun tror mange fortsatt vil ha respekt for eventuelle avstandsregler neste år, men at de likevel ikke vil bli like godt opprettholdt.
– Folk skjønner jo nå at korona er alvorlig. Men jo lengre tid det går, dess mer tror jeg folk vil falle tilbake til gamle vaner. Da vil de bryte reglene, selv om det ikke er med vilje, sier hun.
– De har vondt i Sverige for dette, for det er klart de nå opplever at de blir sett på som veldig annerledes fra alle andre land. Men det er de, sier statsminister Erna Solberg (H) til BT.
Karantenefrie reiser
På pressekonferanser i sine respektive land i går varslet både Solberg og statsministerkollega
Mette Frederiksen i Danmark at de er enige om karantenefrie reiser mellom landene fra 15. juni.
– Vi har sammen med danskene blitt enige om en sommeråpning. Vi fikk ikke til en nordisk løsning nå. Det skyldes Sverige-situasjonen, sier Solberg til BT.
– Smittetallet er veldig høyt Nabolandet i øst holdes altså utenfor. Med dem pågår forhandlingene fremdeles, og det er de høye smittetallene som er
Det er i Västra Götaland det nå er flest nye tilfeller, også flere enn i Stockholm.
Regionen omfatter Göteborg og Strømstad, områder mange nordmenn vanligvis valfarter til for shopping eller hytteferier.
Solberg varsler at det ikke blir aktuelt å åpne for feriereiser til dette området med det første.
– Vi kommer til å legge smittetallene i de ulike regioner til grunn for alle avtaler med andre land i Norden. Når vi er ferdige med forhandlinger med Sverige, blir det sannsynligvis de nordligste regionene hvor det vil bli enklere å kunne bevege seg over grensen, for der er det ikke noe særlig smitte, sier Solberg.
Om hvorfor det ikke blir en felles åpning for feriereiser mellom alle de nordiske landene, sier statsministeren:
– Det er nettopp på grunn av den situasjonen som er i Sverige. Og den opplevelsen både