Bergens Tidende

De små nøstene var sjanseløse. Så kom Marianne på banen.

- HILDE HEIAN hilde.heian@bt.no ØRJAN DEISZ

foto

Marianne Raa var på vei ut til hytten på Askøy da hun fikk øye på en knøttliten fugleunge som trippet rundt på den firefelts motorveien ved Storavatne­t i Laksevåg. Og den lille lodne krabaten var ikke alene.

I og ved den trafikkert­e 80sonen fant hun og en hjelpsom mannlig bilist hele ti andunger. Moren deres lå død på veien etter å ha blitt påkjørt av en bil.

På baderomsgu­lvet

Etter å ha tullet de små fugleungen­e inn i en vindjakke, tok

Raa dem med seg ut på hytten i Hanevik.

De tre hundene hennes var elleville av begeistrin­g. De trodde nemlig at de hadde fått noen nye pipeleker.

Hun fikk låne varmelampe av en venninne som har høns. På baderomsgu­lvet fikk de vann, mat og gress.

Matet hver time

Den 55 år gamle dyrevennen googlet seg frem til hva hun skulle gjøre, og fikk gode råd fra en venninne som er bonde.

Etter hvert som de små nøstene vokste seg større, snekret fostermor andehus med vinduer.

Jan-Erik Skaar

Av den opprinneli­ge søskenflok­ken på ti, vokste seks opp. Da de ikke ville spise, laget hun en blanding av eggeplomme og sukkervann for å holde liv i dem.

Moren var på besøk første helgen og hjalp henne med å mate dem hver time de første fem døgnene.

– Nå er jeg veldig optimistis­k altså. Det har vært intenst, men alle andungene spiser selv og ser ut til å klare seg bra, fortalte den nybakte fostermore­n til BT da avisen kom på besøk kort tid etter.

Elleville etter snegler

I fem uker har alt dreid seg om små stokkender som stadig er blitt større. Det skyldes trolig sikringsko­sten som matmor har servert dem.

Hver morgen og hver kveld samlet hun snegler i den romslige hagen på hytten.

– Når jeg kom med sneglebøtt­en, kom andungene løpende bort. De var helt elleville. Det var nesten så du kunne høre jubelen, forteller hun entusiasti­sk.

Til vanlig arbeider Raa med terapihund­er på sykehjem, men på grunn av koronapand­emien har hun vært avskåret fra å gå på jobb. Dermed har fostermor kunnet konsentrer­e seg fullt og helt om andeflokke­n. Da hun nylig ble invitert i en 50-årsdag, måtte hun takke nei.

– De griser, sutler og skvetter så mye med vann at alt blir tilgriset. Åtte til ti timer var maksimalt det jeg kunne være borte fra dem. De måtte ha tilsyn, sier hun.

Skranevatn­et perfekt

En ornitolog som Raa kontaktet, rådet henne til å slippe fuglene ut før de var flygedykti­ge.

Lenge forsøkte hun å finne et passende vann til dem på Askøy, slik at hun kunne følge med på dem og gi dem litt mat hvis det skulle røyne på. Men broren hennes mente Skranevatn­et ville være perfekt.

– Der er det mye ender, det er gangvei rundt vannet og ikke noen trafikkert­e veier i nærheten, sier Raa.

Slik gikk det til at andeflokke­n fikk sitt nye hjem.

I syvtiden en junimorgen gikk ferden fra Askøy til Ytrebygda.

Matmor hjalp ungene ut av banankasse­n etter å ha båret dem ned til vannet. Først ville de ikke ut, men hun ga dem en hjelpende hånd.

– Vi tok oss god tid. De fikk gå litt sakte rundt. Så tasset de ned mot vannet. Det var helt fantastisk å se dem i sitt rette element, sier Raa.

Vi tilbyr dere et gratis hjemmebesø­k der vi kan gi dere et prisoversl­ag over hva kjøkkenet vil koste ferdig montert.

BERGENS TIDENDE LØRDAG 27. JUNI 2020

 ??  ??
 ??  ?? Her legger andeflokke­n på svøm ut i Skranevatn­et for første gang.
Her legger andeflokke­n på svøm ut i Skranevatn­et for første gang.
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway