Hvorfor jeg deaktiverte min Twitter-konto

et av arnestedene for polariseringen i samfunnsdebatten. Du har to valg: Enten delta i den som en av medløperne, ja, kanskje til og med en av forsterkerne, eller bare gi blaffen og hoppe av.

Det var det jeg gjorde i vår. Etter mange år deaktiverte jeg min Twitter-konto.

HVORFOR ER TWITTER arnested for polarisering? Det er tre årsaker:

Måten debatten starter på. Deretter muligheten for å spre og dele tweeten. Sist, men ikke minst, folk henges ut når de ikke er politisk korrekte.

NÅR EN TRÅD gjerne starter med en ironisk eller sarkastisk påstand, er det ikke for å underbygge en god diskusjon, men for å glede følgermassen.

Hensikten synes å vekke kjøttvekten, slik at de som deler eller liker mest, har rett. En kan bare spørre seg om hva folk som ikke er del av denne kjøttvekten, føler når de har vekket vreden på Twitter.

Mange ekskluderes, eller melder seg ut fordi ubehaget blir for stort.

KLIMASKEPTIKERE og innvandringskritikere føler i større og større grad at de ikke har noe på Twitter å gjøre. De blir latterliggjort, blokkert og utestengt, og brukt til å øke populariteten til den som har den rette politiske meningen.

Dette er ikke samfunnsdebatt. Dette er mer en underholdningsplattform, der de som ikke har salens gunst, ganske raskt får kastet tomater og bananskall på seg.

JEG ER INGEN klimaskeptiker og ikke spesielt innvandringskritisk. Det som bekymrer meg er at de som ikke følger strømmen, ikke blir anerkjent. Ikke for meningene sine, men for at også de er borgere med rett til å ytre seg innenfor lovens bokstav.

Ved en ekskludering fra Twitter, rømmer mange sannsynligvis til mørkere fora, der de treffer likesinnede og utvikler radikale synspunkter utenfor lovens bokstav.

UTENFORSKAP KAN VÆRE farlig. Trusselen fra høyreekstreme er økende i Norge. Jeg tror noe av grunnen er måten de blir møtt på.

Selvsagt har hver enkelt ansvar for egne synspunkter, men la oss ikke underbygge selvprofetiene til en del av disse menneskene ved å latterliggjøre dem.

TILBAKE PÅ TWITTER sitter de politisk korrekte. Still et vanlig spørsmål, selv om det er godt, og se om noen fatter særlig interesse. Sjansen er liten, med mindre du er en kjent person, selvsagt, for det er noe annet. Da spiller kjendisfaktoren inn, eller om du har bygd deg opp et nettverk av følgere.

Capslock-stilen, med store bokstaver og bitende ironi og sarkasme, er stilen som som regel skal til i et format med få ord tillatt. Litt oppdrift fra en aktuell sak hjelper på. Da kan du nå et stykke ned i bakken, til applaus fra nye følgere/tilskuere.

TIL HVILKEN NYTTE, spør nå jeg? For å underbygge egoet ditt? Det er iallfall neppe til samfunnets gavn og nytte.

Lykke til på ferden videre. Jeg har bakket ut.

Innlegget ble først publisert på bloggen Debatt 1.