Uinspirerende utvalg og fornærmende priser
La oss få stoltheten over Fisketorget tilbake.
I MOTSETNING TIL Anne K. Irgens, kan jeg verken kalle meg bergenser eller landskapsarkitekt. Men jeg er 100 prosent enig med hennes refleksjoner om Fisketorget i BT forleden.
DET EN GANG så herlige Torget er en skamplett i Bergen. Jeg får klump i halsen hver gang jeg geleider utenlandske venner på sightseeing gjennom denne deilige byen, men velger å gå utenom Fisketorget. Dette er selvsagt noe mine venner ikke kan forstå, for alle har jo hørt om Fisketorget.
JEG ER GIFT med en innfødt bergenser. Selv om han har bodd i Danmark det meste av sitt liv, har vi beholdt vårt skjønne hus på Os, og familien benytter det til alle tider av året.
Da jeg kom til Vestlandet for over 50 år siden, var Fisketorget en pryd for Bergen. Man kunne velge og vrake mellom lokalt fanget fisk og skalldyr, og alltid få gode tips til tilberedning fra de lokale torghandlerne.
SE PÅ DET i dag! Man skal se langt etter bergensere. De finnes verken på kunde- eller ekspedientsiden. For ikke å snakke om det uinspirerende utvalget og det fornærmende prisnivået.
Fra København kjenner jeg de meget vellykkede Torvehallerne, som på ingen måte kan sammenliknes med Fisketorget som er (var) unikt. Torvehallerne er relativt nye, fra 2011, og stemningen internasjonal. Men det er jo ikke noe galt med at en italiener selger italienske varer.
Det er ektheten, kvaliteten, og den direkte kontakt mellom produsent og forbruker det kommer an på.
JEG KJENNER IKKE til Reko-ringen, men det lyder som om Anne Irgens forslag er det helt riktige.
Internasjonale kopivarer kan man få overalt. La oss få stoltheten over det unike Fisketorget tilbake med lokale produsenter. Det vil bli en hit. Både for bergensere og tilreisende.