Solbergs to sjokk i økonomien
Med lommene fulle av oljepenger har Erna Solberg styrt norsk økonomi gjennom stormfulle år. Norges Bank hjelper til med null rente.
sigurd.bjornestad@aftenposten.no
Onsdag leverer statsminister Erna Solberg (H) sitt siste forslag til statsbudsjett før neste års stortingsvalg. Som sin forgjenger Jens Stoltenberg (Ap) har hun da styrt norsk økonomi i åtte år.
Gjennom oljeprisfall og koronakrise har hun smurt statsbudsjettet med oljepenger. Hun har hatt god hjelp av fleksible parter i arbeidslivet, store rentekutt fra Norges Bank og en sterkt svekket kronekurs som har velsignet næringslivet.
– I hovedsak har den økonomiske politikken vært vellykket. Økt bruk av oljepenger og en velfungerende økonomi hentet oss tilbake etter oljeprisfallet. Inntil koronapandemien innebar et enda sterkere sjokk, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.
Stoltenberg hadde finanskrisen 2008–2009 å stri med, men fikk også en oljedrevet økonomisk opptur etterpå. Etter Solbergs start høsten 2013, dro oljen motsatt vei. Så kom et virus som rammet arbeidsplasser og økonomi uten historisk sidestykke.
Sjokk 1: Lavere oljepris Lavere oljepris og fallende oljeinvesteringer var økonomisjokk nummer én for Solberg.
Frem til sommeren 2014 hadde oljeprisen stort sett ligget godt over 100 dollar pr. fat i fire år. Så sank den til under 40 dollar i februar 2016. Deretter har prisen stort sett ligget mellom 40 og 60 dollar pr. fat, regnet som gjennomsnitt pr. måned.
Fallet i de løpende oljeinntektene fra sokkelen påvirket bare Oljefondet. Verre var det med fallet i investeringene. Fra 2013 til 2017 falt de med nesten en tredjedel. Ledigheten på Vestlandet steg kraftig, men mange fant seg også nye jobber.
Frem til og med i år ligger det an til at en fjerdedel av fallet er hentet inn igjen. Utsiktene fremover er så som så, både for priser og utbygginger.
Sjokk 2: Korona
12. mars i år stengte store deler av Norge på grunn av korona.
Fra februar til april sank produksjonsvolumet i FastlandsNorge med over 11 prosent. Aldri før har økonomien fått et slikt sjokk. Frem til og med juli er noe over halvparten av fallet hentet inn.
I ferske prognoser spår Statistisk sentralbyrå at produksjonen på fastlandet blir 3,2 prosent lavere i år enn i fjor. Dette tilsvarer rundt 100 milliarder kroner mindre i verdiskaping.
Men med unntak av bunnåret 2016 har den økonomiske veksten frem til i år vært på det jevne og stort sett på den historiske trenden.
Den registrerte ledigheten eksploderte til historisk høye 15,1 prosent ved utgangen av april. Ved utgangen av februar var den 3,7 prosent. Dette er regnet som summen av helt og delvis ledige og personer på tiltak.
Ved utgangen av september så det mye bedre ut. Ledigheten hadde sunket til 7,0 prosent.
Historisk nullrente
Solberg har fått den tvilsomme gleden av å regjere med null i styringsrente fra Norges Bank. I mai ble den satt ned til null. Norge ble som andre land likevel.
Det betyr at sentralbanken har brukt opp sitt viktigste våpen. Hvis de økonomiske utsiktene blir enda dårligere, er det ikke mer rente å kutte. Banken har gått langt i å utelukke negativ rente. Statsbudsjettet alene må da ta ansvaret med å møte eventuelle dårligere tider de neste årene.
Offentlige ansatte med mye gjeld har mest grunn til å glede seg. De får gleden av billige lån uten å betale prisen gjennom utrygge jobber. Men lav rente hjelper for alle.
Alle land låner penger for å møte økonomiske nedturer. Norge bruker fra sparegrisen, det vil si Oljefondet.
Solbergs oljepengebruk steg med rundt 90 milliarder kroner fra 2013 til i fjor, regnet i 2020-kroner.
Som andel av samlet produksjon (BNP) for Fastlands-Norge har pengebruken i de samme årene økt fra 5,5 prosent til 8 prosent. Målt på denne måten har hun økt oljepengebruken atskillig mer enn Stoltenberg gjorde i sine seks første statsbudsjetter.
I år er alt annerledes. Den økonomiske koronakampen gir rekord i oljepengebruk. Basert på tidligere og oppdaterte tall kan årets oljepengebruk anslås til å ligge i området rundt 440 milliarder kroner. Det betyr at koronaen har kostet rundt 200 milliarder kroner i ekstra oljepenger i år.
Fallende lønnsvekst Lønnstilleggene i Solbergs regjeringstid har gått til bunns og opp igjen.
Alle roser den norske lønnsmodellen der lønnsomheten i industrien setter grensen for tilleggene i hele økonomien. Den betyr at magre tider gir magre lønnstillegg for alle.
Den årlige lønnsveksten falt fra 4 prosent før Solberg startet til bare 1,7 prosent i bunnåret
2016. Deretter har den steget før det igjen ligger an til et magert lønnsoppgjør i år.
Men gode lønnstillegg hjelper lite hvis prisveksten er høy. Særlig værbestemte, og dermed uregjerlige, strømpriser har lurt partene flere ganger. Fasiten ble et betydelig fall i kjøpekraften i
2016 og nær nullvekst i 2018. I 2020 har statens penger betydd mye for inntekten for mange. Den høye ledigheten er møtt med høyere dagpenger og særskilte ordninger for næringsdrivende.
Milliarder i skattelettelser Solbergs regjering gikk til valg på skattelettelser. Fasiten er drøyt 27 milliarder kroner netto, regnet i 2020-kroner.
Av dette har personer ifølge departementet fått nesten 26 milliarder kroner gjennom kutt i inntektsskatt, formuesskatt og arveavgift. Bedrifter og næringsdrivende har netto fått knapt syv milliarder kroner. I motsatt retning drar det at avgifter og det departementet kaller «overprisede gebyrer», er skjerpet med drøyt fem milliarder kroner.
FØDT:
AMATØRKARRIERE:
PROFFKARRIERE: