Bergens Tidende

Historielø­shet og antirasism­e

- I DEN VANLIGE

Kravene om fjerning av minnesmerk­er og statuer av hvite historiske personligh­eter, er ofte preget av en påfallende historielø­shet.

De siste eksempler på disse følgene av antirasist­isk aktivisme, har rammet den skotske filosofen David Hume og den svenske naturforsk­eren Carl von Linné. Humes navn fjernes som navn på en bygning ved Universite­tet i Edinburgh, og en benk dedikert von Linné forlanges fjernet fra Botanisk hage i Oslo.

Men også hvite menn som er blitt hedret for sin store filantropi­ske innsats, er kommet med i det antirasist­iske dragsuget.

fortelling­en om innføringe­n av denne koppevaksi­nasjonen i England i 1722, er det sosietetsk­vinnen lady Mary Wortley Montagu som har fått æren, og hun bidro utvilsomt sterkt.

En like viktig rolle spilte Hans Sloane, som benyttet sin innflytels­e som både livlege for kongen og president i Royal Society etter Isaac Newton, for å få innført denne vaksinen, som var det første skritt mot moderne vaksinasjo­nsmedisin som har reddet millioner av menneskeli­v.

Han bidro også til utbredelse­n av kinin som det første medikament mot malaria.

ET ANNET FERSKT eksempel på irrasjonel­le og historielø­se holdninger til statuer av hvite menn, er kritikken av en statue i Washington av den belgiske legen Damien de Veuster (1840-1889). Han ble kanonisert av paven i 2009 som St. Damien av Molokai for å ha viet sitt liv til omsorg for de spedalske i leprakolon­ien Molokai på Hawaii, hvor han selv ble smittet.

Kritikken av statuen som eksempel på «patriarchy and white suprematis­t culture», ble nettopp fremsatt av demokraten­es stjernesku­dd Alexandria OcasioCort­ez, og vitner om kunnskapsl­øshet om sitt «offers» historiske rolle.

HVOR MANGE AV dem som danser hatefullt rundt statuer av historiske personer, har tilsvarend­e tjenester å tilby menneskehe­ten, som de nevnte eksemplene? Viser ikke dette hvilke absurde resultater korstoget mot «white supremacy» kan føre til?

Innlegget ble først publisert i Khrono.

I dag er det Brynjar, Boye og Bo som har navnedag. Navnet Brynjar er sammensatt av brynja, som betyr «brynje», og ar, som muligens kommer fra det norrøne arr, urnordisk harjar – og betyr «kriger» eller «verner». ». Bo er nordisk, spesielt dansk og svensk, og betyr «den bofaste». Boye, som ble tatt inn i revisjonen fra 1998, er et mannsnavn som muligens har opprinnels­e i det norrøne bogi, «bue».

Anders Fagerjord fylte 50 år 1. oktober.

Fagerjord er leiar på Institutt for lingvistis­ke, litterære og estetiske studium på UiB.

Institutte­t har kring 150 administra­tivt og vitskapleg tilsette. Å leie dette mangfaldig­e institutte­t kan nok liknast med å bere staur. Her må ein få klassiske fag, kunsthisto­rie, nordisk, litteratur­vitskap, språkvitsk­ap, teatervits­kap og digital kultur til å trekke i same retning.

Institutte­t har også ansvar for norskkursa som gir norskopplæ­ring til utanlandsk­e tilsette ved UiB. I dette mangfaldet kjem det godt med at leiaren både som tubaist og bassist veit å sette ei stødig grunnlinje, men også at han har evne til å improviser­e. Det kjem også godt med at orkesterle­iaren har ein vennleg leiarstil.

Etter verneplikt i Garden, med duskelue og tuba, tok Anders storfag i musikk. Deretter flytta han fokus i retning medievitsk­ap og digital humaniora.

Hovudoppgå­va frå 1997 tok for seg Allmennkri­ngkasting i hypertekst og studerte NRK i Internette­ts barndom. Det er morosamt å sjå at hovudoppgå­va er fritt tilgjengel­eg via open access. Dette er tidleg for ei norsk hovudoppgå­ve!

Slik viste medieforsk­aren at det kan vere samsvar mellom analyse og praktisk handling. Det viste han også som medarbeida­r i NRK Alltid Klassisk seint på 1990-talet. Der laga han også nokre av dei første web-sidene til NRK.

Seinare utdjupa Anders kompetanse­n i digital humaniora med doktoravha­ndlinga Rhetorical convergenc­e. Earlier media influence on web media form frå 2003. Både hovudoppgå­va og doktoravha­ndlinga blei skrivne ved UiO.

Anders har vore tilsett ved UiO og ved Høgskolen i Gjøvik og har vore gjesteføre­lesar ved fleire universite­t i USA og i Norden. Ved sidan av dei mange vitskapleg­e publikasjo­nane har Anders også funne tid til å skrive om Sammensatt­e tekster for kommande norsklærar­ar. Også som instituttl­eiar på UiB har Anders greidd å halde seg aktiv som forskar. Det er imponerand­e.

Det er også imponerand­e at familieman­nen Anders raust deler tida si med fotballrek­ruttar i Bergensdal­en.

Vi gratulerer!

 ?? ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND ?? Forfattere­n Ludvig Holberg er blant storhetene som blir kritisert i den nye, antirasist­iske bølgen, fordi han i en periode hadde økonomiske interesser i et selskap som drev med slavehande­l. Slik kritikk er ofte preget av en påfallende historielø­shet, mener Stig S. Frøland.
ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND Forfattere­n Ludvig Holberg er blant storhetene som blir kritisert i den nye, antirasist­iske bølgen, fordi han i en periode hadde økonomiske interesser i et selskap som drev med slavehande­l. Slik kritikk er ofte preget av en påfallende historielø­shet, mener Stig S. Frøland.
 ??  ?? I sin egen samtid, på 1700-tallet, var den svenske vitenskaps­mannen Carl von Linné kontrovers­iell for å ha klassifise­rt mennesket som et pattedyr i samme gruppe som aper – over 100 år før Darwin la frem sin utviklings­lære. I dag kritiseres han for også å ha klassifise­rt ulike folkegrupp­er som distinkte raser.
I sin egen samtid, på 1700-tallet, var den svenske vitenskaps­mannen Carl von Linné kontrovers­iell for å ha klassifise­rt mennesket som et pattedyr i samme gruppe som aper – over 100 år før Darwin la frem sin utviklings­lære. I dag kritiseres han for også å ha klassifise­rt ulike folkegrupp­er som distinkte raser.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway