Slik kan vi alle bli litt bli­de­re i tra­fik­ken

Mine tre vers­te er Kose­flu­en, Den røde ba­ron og Fyr­tår­net.

Bergens Tidende - - DEBATT - MAG­NUS HOEM IVER­SEN Ber­gen

SE OM DU kjen­ner deg igjen i det­te: Du gjør en halv­grov feil i tra­fik­ken. Din re­ak­sjon: «Oi­s­ann. He­hehe. Ja, den var ikke he­e­e­elt op­ti­mal». Noen and­re gjør en halv­grov feil i tra­fik­ken. Din re­ak­sjon:

«Hva i in­ners­te Har­dan­ger­fjor­den? Din kvei­te! Din mugg­sopp! Lap­pen i posten el­ler? At det skal være mu­lig å være så... Nå skal jeg min san­ten meg tute!» (Tu­ter litt for sent til at noen skjøn­ner hva som tu­tes på.)

EN GOD VENN av meg sa en gang at han til en­hver tid ha­ter de tra­fi­kan­te­ne han ikke selv er.

Som bi­list ha­ter man fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter. Som syk­list be­gyn­ner bi­lis­te­ne å bli utro­lig lite hen­syns­løse i til­legg til litt far­li­ge, og fot­gjen­ger­ne føl­ger jo ald­ri med. Og skal det ikke være greit at jeg bare gli­i­iir over det­te sebra­fel­tet med syk­ke­len min? Det får du leve med, herr bi­list – din di­no­saur!

NÅR MAN ER fot­gjen­ger, er bi­ler i vei­en, de er brå­ke­te og kji­pe. Syk­lis­ter er ufor­ut­sig­ba­re so­sio­pa­ter som su­ser om­kring, og ikke en­gang nevn el­lø­per­hju­le­ne. Av og til vir­ker de som et ledd i et eks­pe­ri­ment for å un­der­sø­ke hvil­ke ge­ner som bør vi­dere­fø­res.

I går så jeg en fyr på el­lø­per­hjul krys­se fra for­tau til for­tau over fire felt med mø­ten­de tra­fikk, uten å kas­te et blikk til si­de­ne, med støy­kan­sel­le­ren­de head­set. Hå­per han kla­rer seg til jul!

FOR EGEN DEL har ko­ro­na­som­mer­fe­rie og bus­streik ført til at frust­ra­sjo­nen har ret­tet seg sta­dig mind­re mot syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re, og sta­dig mer mot and­re bi­lis­ter. Det har vært fle­re bi­ler på vei­ene, mer kjø­ring og fle­re si­tua­sjo­ner.

For det er jo nok av idio­ter. Alle ha­ter litt for­skjel­li­ge ting i tra­fik­ken. Ha­tet er vel­sig­net mang­fol­dig slik sett, men her er mine tre vers­te:

KOSE­FLU­EN. OPP­KALT ETTER flu­ene som kom­mer om som­mer­en og bare vil lan­de på deg, være tett på deg – som kose­flue­bi­lis­ten. Kjø­rer helt opp i bak­par­ten din og hol­der seg der. Tror 1001–1002–1003 er gam­le års­tall og vil ab­so­lutt ikke kjø­re for­bi. Sy­nes kan­skje bil­kjø­ring er litt ensomt.

DEN RØDE BA­RON. Den­ne kom­mer van­lig­vis i Fløy­fjells­tunel­len el­ler på and­re lan­ge, ret­te strekk med fle­re fi­ler. Kjø­rer opp i ræven din og blin­ker hys­te­risk med ly­se­ne. For Den røde ba­ron er ly­se­ne som en mi­tral­jø­se på et gam­melt krigs­fly, og blink­ly­se­ne dine i det du byt­ter fil, er som å se røy­ken fra et fiendt­lig fly i det det styr­ter. Nes­ten all­tid en Au­di.

FYR­TÅR­NET. DIS­SE SKRUR bare ald­ri av lang­ly­se­ne når de kom­mer mot deg en mørk vin­ter­kveld.

SI­TUA­SJO­NER FØ­RER TIL fø­lel­ser. Fø­lel­ser bør al­ler helst få sitt ut­løp, men helst ikke gjen­nom gass­pe­da­len. Så kan man selv­føl­ge­lig sit­te der og kjef­te for seg selv i mor­gen­rush­et, men sta­dig of­te­re ten­ker jeg at bi­lis­ter tren­ger mer kom­mu­ni­ka­sjon oss imel­lom.

Ikke bare for å få ut frust­ra­sjon, men for en mer si­vi­li­sert opp­før­sel i tra­fik­ken.

HVIS MAN TEN­KER over hva man egent­lig kan kom­mu­ni­se­re med en bil, er det sør­ge­lig lite. Man kan tute litt, men det blir for ag­gres­sivt i de al­ler fles­te si­tua­sjo­ner. Man kan blin­ke med ly­se­ne, men det er for tve­ty­dig og ska­per tvil: Hva me­ner du? Fare? Slipp meg for­bi? Farts­kon­troll? Er dø­ren mi åpen? Har jeg punk­tert? Hva? Hvor­for blin­ker du?

En dre­ven taxi­sjå­før lær­te meg at et kjapt blink med nød­blinkknap­pen be­tyr «takk». Det er jo kjempes­ti­lig, men kan­skje ikke godt nok kjent. Da blir det raskt spe­ku­la­sjo­ner i nabo­la­get. Hvem er den idio­ten som skrur på nød­blin­ken hver gang jeg er snill og lar han kjø­re først, egent­lig?

HER ER MIN idé, el­ler idé til en opp­fin­nel­se om du vil: Bi­ler tren­ger fle­re må­ter å kom­mu­ni­se­re på.

De fles­te nye bi­ler har fine be­rø­rings­skjer­mer. Dis­se kan vi bru­ke til å kom­mu­ni­se­re. Der­for fore­slår jeg at noen med pei­ling fin­ner på et sys­tem, en dings el­ler en løs­ning, som gjør at vi kan sen­de små, enk­le sig­na­ler til and­re bi­ler i umid­del­bar nær­het ved be­hov.

(Folk med in­ge­ni­ør­hjer­ner kom­mer sik­kert til å klik­ke nå, men kom an, det­te får vi til. Vi har vært på må­nen.)

DET BUR­DE BLI mu­lig, med et en­kelt trykk på en li­ten meny på be­rø­rings­skjer­men i bi­len, å sen­de føl­gen­de mel­din­ger: «Pass på!»

«Vær så god!» – nyt­tig når man vil være grei og slip­pe folk frem.

«Takk!» – slik for­ster­ker man po­si­tiv opp­før­sel i tra­fik­ken.

«Unn­skyld!» – for­di ... vel, det­te har jeg man­ge gan­ger hatt be­hov for å si etter tvil­som­me ma­nøv­re.

MIN TEORI ER at det­te vil føre til bed­re bil­tu­rer, og kan­skje bed­re opp­før­sel to­talt sett. Kun ett sig­nal pr. bil på noen mi­nut­ter er sik­kert klokt, for å unn­gå spam. Enk­le, po­si­ti­ve og få mu­lig­he­ter er sik­kert også lurt, slik at vi ikke en­der opp med noe som får folk til å kræ­sje el­ler klik­ke av frust­ra­sjon.

SÅ FÅR JEG hel­ler leg­ge de and­re sig­na­le­ne jeg øns­ker meg i skrive­bords­skuf­fen:

«Fy!»

«Kødd!»

«Blink­lys. Hørt om dem el­ler?» «Hvis du skal kjø­re så tett opp i ræven min, får du span­de­re bloms­ter først!»

IL­LUST­RA­SJON: DISNEY/PIXAR

Inn­sen­de­ren vil gjø­re det let­te­re for oss å ut­tryk­ke fø­lel­ser i tra­fik­ken, om­trent som kjøre­tøy­ene i «Bi­ler»-fil­me­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.