Smittesporerne fikk nei til ekstra hjelp
Det tok seks dager fra smittesporerne varslet om «kritisk bemanning» til kommunen omplasserte ansatte.
Etter sommerferien økte smittetallene raskere enn det smittesporerne klarte å holde tritt med.
Smittevernkontoret hadde lagt en plan for hvordan de skulle håndtere en oppblomstring av smitten, men skjønte etter hvert at ressursene ikke strakk til. Det forteller leder for helsevernenheten, Tore-André Gram-Knutsen, til BT.
– Da vi oppfattet at bemanningssituasjonen var kritisk, orienterte etaten byrådsavdelingen. Etaten fikk da bistand til å rekruttere vikarer fra eksternt vikarbyrå.
Dette var 3. september. Måneden før hadde smittetallene begynt å ta seg opp igjen i Bergen. Den 7. august meldte kommunen om tolv nysmittede. I tiden som fulgte doblet antall nysmittede seg uke for uke.
Fikk nei til ansatte Arbeidspresset på smittesporerne økte. Uken de ba om bistand fra byrådsavdelingen, hadde hver smittesporer i snitt ansvar for å spore opp alle nærkontaktene til 15 smittede.
De to vikarene de fikk hjelp til å rekruttere viste seg ikke å være nok, og en av dem sluttet også etter kort tid.
Allerede dagen etter den første forespørselen, 4. september, var det møte mellom etaten og byrådsavdelingen til helsebyråd Beate Husa (KrF).
– I møte med byrådsavdelingen ba etaten da om å få tilført helsesykepleiere fra etat for barn og familie. Vi fikk først nei til dette, sier Gram-Knutsen.
Fikk liste med pensjonister Begrunnelsen var at man ville verne tjenestene til sårbare grupper som barn og unge. Samme dag som møtet fant sted sendte Helsedepartementet ut et brev hvor de advarte mot å omplassere helsesykepleiere til testing- og sporingsarbeid.
I stedet for å få ansatte omplassert til smittevernkontoret, fikk de heller tilsendt en liste over pensjonert helsepersonell. Senere viste det seg at ingen på denne listen var aktuelle for oppgaven.
Etaten sendte derfor en henvendelse til kriseledelsen i kommunen. Den 8. september hadde byrådet nemlig bestemt seg for å sette kriseledelse for å håndtere den økende koronasmitten i Bergen.
– Da kommunen satte krisestab og situasjonen forverret seg ytterligere, fikk vi likevel fire helsesykepleiere, forteller lederen for helsevernenheten, Gram-Knutsen.
Ville verne barn og unge Byrådsleder Roger Valhammer (Ap), som ledet kriseledelsen, har uttalt til BT at 9. september var første gang han ble klar over utfordringene for smittesporerne.
– Det var ikke kjent for byrådet og kriseledelsen at rekrutteringen ikke hadde fungert så godt. Da vi fikk beskjed om det, tok vi grepene som var nødvendige, sa Valhammer, og viste blant annet til omplasseringen av helsesykepleiere.
– Når behovene har nådd opp til meg og kriseledelsen, har vi fikset det ganske umiddelbart, sa han.
Mens byrådslederen sier byrådet ikke ble varslet før den 9. september, bekrefter Brita Øygard – som leder etat for helsetjeneste – at de varslet om bemanningskrisen til byrådsavdeling for helse allerede uken før.
«I møte med kommunaldirektøren fredag 4. sept kl 8, ba etaten om å få tilført helsesykepleiere fra Etat for barn og familie», skriver Øygard i en e-post.
Kjente til utfordringene
BT har den siste uken spurt helsebyråd Husa gjentatte ganger om når byrådsavdelingen hennes ble varslet om mannskapsproblemene. I en e-post bekrefter hun at avdelingen ble kontaktet 3. september og 4. september.
Husa understreker at det har vært krevende å få tak i nok personell til viktige oppgaver under pandemien.
– Byrådsavdelingen har under hele utbruddet i høst vært kjent med at det har vært et stort press på tjenestene, også på smittevernkontoret, skriver hun i en e-post til BT.
Helsebyråden selv ble først informert om at avdelingen hennes jobbet med å gi bistand til smittesporerne den 7. september.
– Det var først da kriseledelsen ble informert den 9. september at Beate Husa ble kjent med at bistanden ikke hadde løst bemanningsproblemet, skriver hennes politiske rådgiver, Jon Olav Økland, i en e-post.
Var kjent med press
Husa understreker at man sa nei til den første forespørselen fordi man ikke ønsket å ramme tjenestene til sårbare grupper.
På spørsmål om hun var enig i beslutningen om likevel å omplassere ansatte uken etter, påpeker hun at pensjonistlisten ikke hadde fungert og at det «derfor var et stort behov for helsesykepleiere som umiddelbart kunne gå inn i arbeidet».
– Jeg mener det var riktig på det tidspunktet å omdisponere noen helsesykepleiere til arbeidet med smittesporing, sier hun.
Høyres Harald Victor Hove har selv ledet byrådsavdelinger som kultur-, finans- og skolebyråd. Han sier man må legge til grunn at byrådet er informert når byrådsavdelingen til helse informeres.
– Vi må jo forvente at byråden blir informert av sine ansatte.
Når ansatte som gjør jobben der ute ber om kritisk hjelp, så koker det bort i kålen hos byrådsavdelingen og byrådet. Det er dramatisk.
Harald Victor Hove (H)
Hvis hun ikke blir det, har hun et problem med hvordan hun styrer avdelingen sin.
At det gikk seks dager fra smittesporerne meldte fra om krisen til de fikk omplassert andre ansatte, reagerer han på.
– Når ansatte som gjør jobben der ute ber om kritisk hjelp, så koker det bort i kålen hos byrådsavdelingen og byrådet. Det er dramatisk.