Er blitt 16,4 mrd. dyrere
Norges nye kampfly sprenger alle økonomiske rammer. Nå vil de 52 flyene med nye baser koste 108 milliarder.
tron.strand@bt.no
Det er mange milliarder kroner mer enn det Stortinget har sagt ja til. Kampflyene alene vil koste
98,8 milliarder kroner, ifølge regjeringens anslag i statsbudsjettet. For ett år siden trodde regjeringen at kostnaden ville være
82,4 milliarder kroner. Samtidig øker de beregnede levetidskostnadene for kampflyvåpenet med nær 50 milliarder kroner.
Dette har Stortinget sagt ja til, omregnet til 2021-kroner:
89 milliarder kroner for 52 fly, inkludert en usikkerhetsavsetning på 11 milliarder kroner. Det kalles kostnadsramme.
En usikkerhetsavsetning blir beregnet slik at man har en buffer for uforutsette utgifter.
Den mest sannsynlige kostnaden kalles styringsramme. For de 52 kampflyene er denne på 78 milliarder kroner.
Gjennomføringskostnader på to milliarder kroner.
Baseløsning (Ørland og Evenes) til åtte milliarder kroner.
Det betyr at regjeringens ferske kostnadsanslag for kampflyene alene ligger 20 milliarder kroner høyere enn styringsrammen og 10 milliarder kroner høyere enn kostnadsrammen.
En varslet kostnadsbombe
– Dette er detonering av en kostnadsbombe det har vært advart mot i flere år, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Han mener det var en stor feil av regjeringen å sluttføre kampflykjøpet, ved å bestille de siste flyene, etter at kostnadsbomben var avdekket gjennom en artikkelserie i Bergens Tidende våren 2019.
– Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) kommer i et merkelig lys når han brukte mye tid på å svekke troverdigheten til BTs artikler, siden han nå legger frem et budsjett hvor kostnadsbildet faktisk ser enda verre ut enn det BT kom frem til.
Audun Lysbakken mener det store spørsmålet er hvem som skal betale for kostnadssprekken.
– Hæren og Sjøforsvaret må være rasende, det er de som må betale prisen for et ekstravagant flykjøp. Vi har advart mot dette i årevis, men regjeringen og Arbeiderpartiet har systematisk oversett advarslene, sier han.
– Det er en politisk skandale, siden kostnadene ved å bestille 52 fly helt bevisst har vært ignorert og oversett, sier Lysbakken.
Han varsler at partiet vil stille en rekke spørsmål til forsvarsministeren i tiden fremover.
Dramatisk for Forsvaret
For Forsvaret er dette dramatiske tall, ikke minst fordi det tidligere er understreket at kostnadsøkninger må dekkes over Forsvarets ordinære budsjetter. Det gjelder også sikkerhetsavsetningen på 11 milliarder kroner. I verste fall betyr det at Forsvaret selv må dekke en ekstraregning på 20 milliarder kroner frem mot 2026.
Regjeringen forklarer i hovedsak kostnadsøkningen med dyrere dollar. F-35 kommer fra USA og mesteparten av regningene betales i dollar. Nå legger regjeringen til grunn en gjennomsnittlig dollarkurs på 10,49 kroner for resten av prosjektet. Det er nesten tre kroner mer enn i fjor.
Regjeringen opplyser imidlertid i budsjettet at det også er usikkerhet om kostnadene for våpenanskaffelser, videre oppgradering og utvikling, samt for opprettholdelse av tilstrekkelig kapasitet i den norske programorganisasjonen. De skriver ikke noe om hva dette dreier seg om, men kan være tilgang på piloter, teknikere, annet mannskap og materiell.
Men det stopper ikke der.
Sluttregningen har økt Levetidskostnadene øker også dramatisk på grunn av dollarkursen. Levetidskostnaden er summen av alle investeringer og driftskostnader i kampflyenes beregnede levetid. Disse kostnadene er regnet fra 2012 og til 2054. Omregnet til 2021-kroner var levetidskostnaden opprinnelig beregnet til 306 milliarder kroner. Anslaget i 2021 budsjettet er på 352,9 milliarder kroner – en økning på 46,9 milliarder kroner.
Statsbudsjettet er lite detaljert om de øvrige utfordringene for kampflyene, men det er tidligere rapportert fra USA at de nye flyene har hatt betydelig færre flytimer enn forutsatt. Noe av problemet har vært mangel på deler.
Regjeringen skriver at «Luftforsvaret har hatt lavere tilgjengelighet på fly enn planlagt, og jobber sammen med F-35-prosjektet og det flernasjonale partnerskapet for å øke tilgjengeligheten.»
Samtidig skryter regjeringen av at kampflyprogrammet har klart å redusere kostnadene på andre områder.
Kostnadene er kuttet med rundt åtte milliarder kroner gjennom stram styring og kostnadsreduserende tiltak, heter det.
Det er til nå levert over 530 fly til partnernasjonene USA, Australia, Storbritannia, Nederland, Italia og Norge. I tillegg har Danmark besluttet å anskaffe 27 fly.
Japan, Israel og Sør-Korea er kunder utenfor partnerskapet og har mottatt sine første fly. Belgia, Polen og Singapore har besluttet å anskaffe F-35.
Luftforsvaret har hittil mottatt 28 fly. 21 av disse er i Norge og syv fly er i USA hvor de blir brukt til trening.