Beate er en av 10 prosent uføre i Norge. Nå vil hun tilbake til arbeidslivet.
Etter noen år på Fontenehuset i Bergen kjenner Beate Ludvigsen seg klar for å prøve arbeidslivet igjen.
cathrine.hansen@bt.no
foto
Hun er en av mange uføre som kan dra nytte av regjeringens tiltakspakke for å få flere ut i arbeid.
Beate Ludvigsen forteller om en karriere inn og ut av ymse arbeidsplasser. Hun ble ansatt for så å bli sykmeldt.
– Det var mye omgangssyke og syke barn, sier hun om unnskyldningene hun brukte da hun ikke klarte å komme seg på jobb.
I 2014 fikk hun diagnosen bipolar og ble deretter uføretrygdet. Hun er en av de 10,5 prosentene i arbeidsfør alder som er ufør i Norge.
Tilrettelagt arbeid Regjeringen foreslår drøyt 800 millioner ekstra for å få flere ut i arbeid. Innbakt i disse millionene er blant annet 48 millioner til landets 20 Fontenehus og 39 millioner til Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det betyr omtrent 300 nye VTA-plasser. Men det dekker under halve behovet, ifølge ASVL, arbeidsgiver- og interesseforening for vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter.
Tilrettelagt arbeid er det mange av medlemmene i Fontenehusene trenger. Fontenehuset i Bergen er et sted der folk med psykiske helseplager jobber mens de får hjelp til å komme seg ut i ordinært arbeidsliv eller i utdanning.
Ny mening i Fontenehuset
Til Fontenehuset kom Ludvigsen i 2014. Hun fikk etter hvert ny mening med tilværelsen og påtok seg flere oppdrag. Nå er hun redaktør for medlemsavisen «Bølgeskvulp».
Beate Ludvigsen om livet på Fontenehuset
Når noen spør henne hva hun jobber med, synes hun det er fint å kunne svare at hun jobber i Fontenehuset.
– Alle som er her, enten de er medlemmer eller ansatte, gjør det.
Ludvigsen sier hun har fått seg flere overraskelser når hun oppdager at folk hun trodde var ansatt egentlig er et medlem med psykiske problemer.
– Vi snakker ikke diagnose og sykdom her. Vi er et arbeidsfellesskap og bygger hverandre opp, sier hun og legger til at hun synes det er skremmende at så mange unge er uføre.
– Hvis de plukkes opp tidligere, vil de kanskje kunne stå i jobb til de blir pensjonister.
Da Erna Solberg besøkte huset i Skuteviken i 2018, var det med Ludvigsen som guide.
Statsministeren snakket om å inkludere folk med hull i CV-en og om at Norge trenger en inkluderingsdugnad. Men denne dugnaden går langsomt, synes Ludvigsen og daglig leder av Fontenehuset i Bergen, Ruben Lokøy.
Tid og åpenhet
Lokøy jobbet tidligere i NAV. Der opplevde han et system med strenge tidsrammer. Han tenkte ofte at «hadde jeg fått to måneder til, skulle jeg klart å få kandidaten ut i arbeid».
– Å ta seg tid er viktig, det ser vi her i huset. Her er det ikke tidsramme. Men i fjor klarte vi å få ni ut i arbeid, sier Fontenehuslederen.
Han er overbevist om at mange uføre kunne jobbet hvis de ble bedre fulgt opp i overgangen til arbeidslivet. Det er en prosess der folk må ha mye støtte, mener han.
Først nå, etter over fem år i Fontenehuset, kjenner Beate Ludvigsen at hun begynner å bli klar for å prøve seg i arbeidslivet igjen.
– Da er det viktig med støtte, at man har noen å snakke med. Det vet jeg at jeg får herfra, sier hun.
For at folk med psykiske helseplager skal lykkes i arbeidslivet er åpenhet nødvendig. Psykiske problemer må avstigmatiseres, mener begge.
– Det er blitt større åpenhet og forståelse for psykiske problemer, men det betyr ikke at arbeidsgiverne ansetter folk med slike utfordringer. Eller at det snakkes om det på arbeidsplassen, sier Lokøy.
Nå skal han jobbe videre med å skaffe flere samarbeidsbedrifter til Fontenehuset.
– Å ansette en ufør er en sjanse å ta for en arbeidsgiver. Men hvis de får støttespillere med seg i en overgangsperiode kan de gjøre en kjempeinnsats.
Vi snakker ikke diagnose og sykdom her. Vi er et arbeidsfellesskap og bygger hverandre opp.