Slik påvirkes lommeboken din av neste års statsbudsjett
Lavere skatt, dyrere bil og større egenandel. Dette er budsjettforslagene som får betydning for din privatøkonomi.
Statsbudsjettet inneholder en rekke små og store forslag som vil påvirke manges lommebok.
Hvordan man påvirkes, avhenger av flere ting. For eksempel om man har barn, bor alene eller med familie, eller har høy eller lav inntekt.
Her har vi samlet noen viktige endringer som kan få følger for din økonomi.
Elbil, hybrid og fossilbil
De aller fleste typer personbiler blir dyrere, enten i innkjøp eller i årlige avgifter, med regjeringens forslag.
Elbilers fritak for trafikkforsikringsavgift (tidligere kjent som «årsavgiften») foreslås fjernet. Regjeringen foreslår nå at elbiler skal betale lik sats som for motorsykler. Denne satsen er nå på 2062 kroner pr. år.
– Regjeringen foreslår å øke kravet til elektrisk rekkevidde for ladbare hybridbiler fra 50 til 75 km, for at denne typen biler skal kunne oppnå maksimalt vektfradrag i engangsavgiften, skriver regjeringen.
Hybridbiler med lang rekkevidde vil ha samme engangsavgift som i dag.
Nye fossilbiler vil bli dyrere, ettersom regjeringen øker det som kalles CO2komponenten i engangsavgiften for person- og varebiler.
Inntektsskatt
Regjeringen reduserer skatten for alle inntektsgrupper, men det er de med høyest inntekt som får de største kuttene. For eksempel:
Alle med inntekt mellom 0 og 1 million kroner får i gjennomsnitt mellom 200 og
800 kroner i redusert skatt.
Folk med en inntekt på 300.000
400.000 får et kutt på 300 kroner. De med inntekt på 500.000
600.000 får et kutt på 500 kroner. Har du inntekt på 1 million og over får du i gjennomsnitt et skattekutt i 2021 på
3400 kroner, ifølge budsjettforslaget. Regjeringen foreslår å øke prosentsatsen i minstefradraget i lønn, pensjon og trygd med 1 prosentenhet.
Eiendomsskatt
Regjeringen varslet først at maksimalsatsen for eiendomsskatt for bolig og hytter skulle kuttes fra 5 til 4 promille fra 2021. Dette kom i forbindelse med et større opplegg for kommuneøkonomien.
Deretter varslet regjeringen i mai i år at man skulle utsette kuttet til å gjelde fra 2022. Denne utsettelsen likte ikke Frp.
Det endte med at grensen vil bli senket til 4 promille alt fra 2021 av likevel. Dette gjelder 101 kommuner i dag, ifølge Huseierne.
Men samtidig økes nå eiendomsskatten for boliger som er verdt mer enn 15 millioner kroner.
Eiendomsskatten for din primære bolig beregnes av markedsverdi fratrukket 75 prosent rabatt. Det vil si at man skatter av inntil 25 prosent av boligens markedsverdi. Disse 25 prosentene ganges så med din kommunes sats (inntil 4 promille, mot dagens 5 promille).
Men i statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å gi mindre rabatt til de dyreste primærboligene.
Dette gjøres ved å innføre to ulike trinn:
For de første 15 millioner kronene i markedsverdi beregnes eiendomsskatten av 25 prosent, akkurat som før.
For den verdien som overstiger 15 millioner kroner beregnes eiendomsskatten av 50 prosent av boligens markedsverdi.
Formuesskatt
Regjeringen foreslår å senke formuesskatten ved å øke rabatten av verdien på arbeidende kapital fra 35 til 45 prosent, ifølge NRK. Endringen vil bety at formuesskatten skal beregnes til 55 prosent av verdien på denne typen kapital. I revidert statsbudsjett økte også rabatten av verdien på arbeidende kapital, den gang fra 25 til 35 prosent.
Arbeidende kapital er en fellesbetegnelse på formue som er investert i aksjer, næringseiendom, maskiner og annet driftsutstyr.
I tillegg foreslår regjeringen at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 20 prosent i 2021.
De dyreste boligene vil også få høyere formuesskatt. Regjeringen foreslår å innføre samme trinnordning som for eiendomsskatten:
For de første 15 millioner kronene i markedsverdi beregnes formuesskatten av 25 prosent, akkurat som før.
For den verdien som overstiger 15 millioner kroner beregnes formuesskatten av 50 prosent av boligens markedsverdi.
Engangsstønad
Stønaden som går til mødre som ikke har rett på foreldrepenger, økes fra 84.720 til 90.300 kroner.
Barnetrygd
Regjeringen foreslår å øke barnetrygden med 300 kroner i måneden fra september neste år. Det utgjør en økning på 3600 kroner årlig. Økningen gjelder for barn opp til fylte seks år.
Kontantstøtte
Regjeringen foreslår ingen endringer i kontantstøtten. Satsen for full kontantstøtte er i dag på 7500 kroner. Når summen ikke oppjusteres i takt med forventet prisstigning, betyr det at fradraget blir noe mindre verdt til neste år.
Bostøtte
Ifølge budsjettforslaget øker støtten til personer med lav inntekt og høye boutgifter:
Enslige vil kunne få opptil 3830 kroner mer pr. år.
Større husstander vil kunne få opptil 2430 kroner mer pr. år.
I tillegg foreslår regjeringen å likestille begge foreldrene i tilfeller der barnet har delt bosted, slik at begge foreldrene nå kan regne med barnet i bostøttesøknaden. Regjeringen foreslår også at minsteutbetalingen av bostøtte reduseres til 50 kroner.
Husbanken
Regjeringen foreslår en økning i Husban
kens låneramme på 4 milliarder kroner i 2021. Slik skal flere få mulighet til å kjøpe egen bolig. I tillegg kan Husbanken gi mer lån til utleieboliger til vanskeligstilte og lån til boligkvalitet.
SFO
Flere familier med lav inntekt skal få billigere skolefritidsordning.
Blant annet skal ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling utvides til også å gjelde tredje og fjerde trinn. Det settes også av penger som skal gå til gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.
Egenandel i helsetjenesten
Fra nyttår vil regjeringen slå sammen egenandelstakene i helsetjenesten til ett felles tak på 3183 kroner. Dette skal skjerme brukere med høye utgifter til helse.
Endringen kan bety lavere utgifter for pasienter som i dag bruker begge frikortene, men høyere for pasienter som kun benytter seg av ett av dem. Ifølge Helseog omsorgsdepartementet vil 188.000 brukere som i dag når egenandelstaket på begge frikortene, spare 1453 kroner i året.
Drøyt 1 million nordmenn vil få høyere utgifter. Økningen vil bli på inntil 723 kroner i året, skriver NTB.
Kosmetisk og alternativ behandling Regjeringen vil gjøre kosmetisk og alternativ behandling dyrere. Både kosmetisk kirurgi, kosmetisk behandling og alternativ behandling skal ilegges en merverdiavgift på 25 prosent.
Tilsvarende behandlinger som er medisinsk begrunnet og offentlig finansiert, vil fortsatt være unntatt merverdiavgift.
Fritidskort
120 millioner kroner mer settes av til fritidskort for barn. Det betyr at regjeringen til sammen vil bruke 180 millioner kroner på ordningen.
Pensjonister Regjeringen foreslår at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister økes til 32.620 kroner.
Boligsparing for ungdom (BSU) Regjeringen fjerner skattefradraget på BSU-kontoen etter boligkjøp, dersom det fremdeles står penger igjen på kontoen. Du vil altså ikke lenger kunne få skattelette for å spare i BSU, dersom du kjøper deg bolig.
Samtidig øker det maksimale årlige beløpet man kan spare i BSU-kontoen fra 25.000 til 27.500 kroner.
Dagpenger
Regjeringen forlenger ordningen som gjør det mulig å motta dagpenger mens man studerer, til 1. juli 2021.
Aksjer i arbeidsgiverselskap Regjeringen foreslår at den skattefrie rabatten ansatte kan få ved kjøp av aksjer i selskapet de selv jobber i, økes til 25 prosent av markedsverdien av aksjen. Maksimalt kan hver ansatt få 7500 kroner i rabatt i året.
Frikort og trygdeavgift Frikortgrensen for skatt foreslås økt fra 55.000 kroner til 60.000 kroner. Regjeringen foreslår å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift med 5000 kroner fra 54.650 kroner til 59.650 kroner.
Lettbrus
Regjeringen senker avgiften på lettbrus med 30 prosent. Endringen trer i kraft fra og med 1. juli neste år.
Studenter
Studenter som tar utdanning på deltid skal få støtte til å ta like mye utdanning som heltidsstudenter, foreslår regjeringen (den såkalte åtteårsregelen).
El-avgift
Regjeringen foreslår kun en prisjustering av avgiften på strøm. Reelt sett blir det dermed ingen endringer.
Gavefradrag
Regjeringen vil øke beløpsgrensen for skattefrie gaver fra arbeidsgiver fra 2000 til 5000 kroner. Vaksiner som tilbys av arbeidsgiver, blir skattefrie.
Den samlede grensen for skattefrie gaver og personalrabatter økes fra 10.000 til 13.000 kroner. Total kostnad for endringene blir 450 millioner kroner.
Regjeringen foreslår ingen endringer i fradraget for gaver til frivillige organisasjoner.
Flypassasjeravgift
I forhandlinger om krisehjelp i høst fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å fjerne flypassasjeravgiften ut året. Men fra nyttår av er den tilbake. Samtidig foreslår regjeringen at flyginger med lav- og nullutslippsfly fritas for flypassasjeravgift.
Fagforening
Regjeringen foreslår ingen endringer i beløpsgrensen for innbetalt fagforeningskontingent. Når summen ikke oppjusteres i takt med forventet prisstigning, betyr det at fradraget blir mindre verdt til neste år.