Ulstein om nytt fornybarfond: – Kan bli det største klimainitiativet siden regnskogsatsingen
Regjeringen åpner for et nytt klimafond for grønne investeringer i utviklingsland.
– Dette har potensial til å bli det største klimapolitiske initiativet på utviklingssiden siden skogsatsingen ble lansert, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).
Norge har hittil utbetalt mer enn 23 milliarder kroner fra klima- og skogsatsingen etter at tiltaket ble etablert høsten 2007.
Ulstein mener et nytt klimafond vil bli en «en seier for både klimakamp og fattigdomsbekjempelse».
Begynner utredning
– Dette handler om å sette i arbeid de store pengene som trengs for å løse klimakrisen, sier utviklingsministeren.
Regjeringen har nå bestemt å starte utredningen av det nye fondet.
Ulstein opplyser til BT at denne utredningen skal være ferdig første halvår 2021, og danne grunnlag for beslutning om hvordan klimafondet skal innrettes.
Målsettingen med det nye fondet skal være å redusere klimagassutslipp, og er en oppfølging av Granavolden-plattformen om «en internasjonal satsing for å promotere energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i utviklingsland, og bidra til utfasing av kull».
– Staten vil bidra tungt Ifølge Ulstein er det økningen i klimagassutslippene i lavinntektsland som gjør at regjeringen nå vil finne nye måter å sikre investeringer i fornybar energi.
– Dette skal redusere større utslipp fra fossil kraftproduksjon og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, opplyser han.
Ulstein sier til BT at Norge vil bli en tung økonomisk bidragsyter til fondet.
– Ja, det er vår intensjon at dette blir et sentralt klimainitiativ fremover. Jeg vil ikke gå ut med noen endelige tall før saken er utredet, svarer han.
– Mange partnere
På spørsmål om hvilke andre aktører enn den norske stat som skal skyte inn penger i fondet, svarer Ulstein:
– Vår målsetting er at klimafondet skal bidra til å utløse engasjement og kapital fra andre aktører, både private og offentlige i Norge og andre land. Vi ønsker at et klimafond skal gjøre mer kapital tilgjengelig for investeringer i fornybar energi, erstatte kull i disse landene slik at klimagassutslippene faktisk går ned. Vi utelukker ikke noen potensielle partnere på dette stadiet, sier han.
Dag-Inge Ulstein (KrF), utviklingsminister
Regjeringen viser til at det ofte er vanskelig å finne tilgjengelig kapital i markeder som oppfattes å være risikable, og at det er her man nå ønsker å legge til rette for nye partnerskap som kan løfte investeringer i fornybar energi.
Bistandsbudsjettet
Alle land skal på den kommende klimakonferansen i Glasgow melde inn forsterkede mål om utslippsreduksjoner under Parisavtalen.
Ulstein mener det er viktig med nye initiativ som kan få fart på en klimavennlig utvikling i utviklingslandene siden utslippene går opp i mange av disse landene, i sterk kontrast til målene i Parisavtalen.
Utredningen som nå igangsettes, skal undersøke hvor og hvordan et slikt fond best kan forvaltes og finansieres.
Eventuelle midler til tapsavsetninger skal dekkes over bistandsbudsjettet, får BT opplyst. Utredningsarbeidet skal skje i regi av ekstern aktør.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) fremhever at investeringer i fornybar energi, til erstatning for forurensende kull, er en avgjørende del av klimaløsningen.
– Et kinderegg
– Arbeidet vi nå setter i gang er et kinderegg som både kan gi lavere utslipp, bidra til utvikling og være lønnsomme investeringer, sier han.
Klimafondet vil kunne trekke av erfaringer fra Norfund (Statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland).
– Norfund har erfart at ved å skyte inn egenkapital på rundt 10 prosent av det totale investeringsbehovet i fornybarprosjekter, fremskaffes ytterligere egenkapital fra andre investorer på omtrent 20 prosent og fremmedkapital (belåning) på cirka 70 prosent. Med et klimafond på 10 milliarder vil vi derved kunne utløse investeringer i fornybare prosjektet på hele 100 milliarder, sier Tellef Thorleifsson, direktør i Norfund.
Dette skal redusere større utslipp fra fossil kraftproduksjon og bidra til reduksjon av klimagassutslipp.