STATSBUDSJETTET: Satsing på forsking, utdanning og inkludering er det som verkeleg tel for Noregs framtid. På det siste har regjeringa svikta.
Satsing på forsking, utdanning og inkludering er det som verkeleg tel for Noregs framtid. På det siste har regjeringa svikta.
DÅ STATSBUDSJETTET VART lagt fram onsdag, var det naturleg nok dei politiske stridssakene og interessegruppene sine hjartesaker som fekk mest merksemd. Slik fungerer både media og folk flest.
Men dei viktigaste tiltaka for landet er det ikkje så mykje usemje om. Framfor alt gjeld det at vi må satse på forsking, utdanning, inkludering, og gode rammevilkår for bedriftene.
SOLBERG-REGJERINGA HAR SIDAN starten i 2013 hatt inkludering som eit av sine fremste mål. Det skuldast ikkje minst at mange går på uføretrygd i Noreg, langt fleire enn i andre land. Spesielt urovekkande har det vore at mange unge på denne måten hamnar permanent utanfor arbeidslivet.
Kamp mot utanforskap er difor ei av dei viktigaste sakene i statsbudsjettet, med løyvingar til arbeidsmarknadstiltak, individuell jobbstøtte, integreringstiltak for innvandrarar og så vidare. Problemet er berre at regjeringa har prøvd på det same i sju år, utan å få til stort.
Tvert om kan regjeringa sjølv fortelje i nasjonalbudsjettet (som følgjer statsbudsjettet) at talet på uføretrygda har gått kraftig opp. Ein av ti i arbeidsfør alder (16–67 år) går no på uføretrygd. Veksten har, ifølgje nasjonalbudsjettet, vore spesielt sterkt under koronakrisa.
DET ER BRA AT regjeringa ikkje gjev opp forsøka på å inkludere fleire i arbeidsmarknaden. Men så lenge arbeidsgjevarane kan hente høgt motiverte arbeidarar frå andre EØS-land, er det ikkje lett å gjere noko med problemet.
Dess viktigare er tiltak for å hindre at unge ramlar ut i utgangspunktet. Spesielt no når mange har blitt gåande langtidsledige. Difor er det fornuftig at regjeringa har opna opp for at folk kan ta vidareutdanning utan å miste dagpengane.
Fråværsregelen i den vidaregåande skulen har òg vore eit bra grep for å hindre fråfall. I statsbudsjettet vil regjeringa mellom anna bruke 2,5 milliardar kroner for å sikre at fleire fullfører vidaregåande skule.
GRUNNEN TIL AT DETTE er viktig, er at folket er den klart største verdien landet har. Utrekningar regjeringa gjorde i samband med Perspektivmeldinga i 2017 konkluderte med at humankapital, som folk blir omtalt som i økonom-termar, utgjorde 75 prosent av nasjonalformuen i Noreg.
Til samanlikning utgjorde olje og gassreservane 2,6 prosent.
Den beste investeringa landet kan gjere er difor å gjere så mange av oss så flinke som mogeleg. Difor er utdanning svært viktig. Og her ligg den viktigaste delen av den politiske semja:
Alle parti på Stortinget er samde om at alle i landet skal ha gratis tilgang til den beste skulegangen heilt til topps, altså til og med universitetsnivå.
DETTE GÅR INN i ein av dei store diskusjonane i vår tid, som òg pregar ulike satsingar i Statsbudsjettet: Kva skal Noreg leve av etter oljen? Problemet er at det er vanskeleg å vite kva som blir framtidas suksessar.
Noko veit ein, som at nye næringar har større sjanse for å lykkast om dei veks ut frå allereie høgkompetente miljø. Men den sikraste satsinga er utdanning og inkludering. Å få opp verdien av humankapitalen.
Skaper du kloke, kunnskapsrike, omstillingsdyktige, sjølvgåande og flinke fagarbeidarar og akademikarar, kan dei brukast til alt mogeleg. Det er ei universalløysing som gjeld uansett kva næringar og bedrifter som har framtida for seg.
I tillegg, både for å gje folket den beste utdanninga og for å drive nyskaping i bedriftene, er det lurt å investere i forsking og utvikling. Såleis er regjeringas auke av løyvingane til forsking med to milliardar, til heile 45 milliardar kroner, òg viktig.
EIN SISTE TVERRPOLITISK festtalefavoritt, er den såkalla norske modellen. Det meste er det semje om, som at det er bra at konkurranseutsett industri får setje malen for lønningane. Og at velferdsstaten bør vere så raus og kompetent at folk toler oppseiingar, og kan bli omskulerte til meir produktive jobbar.
Det einast det eigentleg er strid om, handlar til gjengjeld om det mest grunnleggande i samfunnet: tillit. I Noreg har folk stor grad av tillit til kvarandre og til det politiske systemet. Det skaper eit effektivt og rimeleg konfliktfritt samfunn, med stor evne til endring og omstilling.
Som regjeringa skriv, er slik tillit avhengig av små økonomiske forskjellar. Her underspelar regjeringa at forskjellane i både i inntekt og formue har auka ganske kraftig i deira regjeringstid.
Ein viktig årsak er at både selskapsskatten og formuesskatten er kutta kraftig. Til saman er skattar og avgifter kutta med 29,5 milliardar sidan 2013, ifølgje nasjonalbudsjettet. I forslaget til neste års statsbudsjett vil regjeringa kutte
ytterlegare ein milliard i formuesskatten.
I AVDELINGA FOR gode, gamle historier: Er det noko statsbudsjettet viser, så er det kor bra det trass alt står til her i landet. Men det neste tiåret vil krevje djervare politiske grep enn det førre. Eksportinntektene frå oljenæringa må etter kvart erstattast med noko anna, og utgiftene til pensjonar, helse og omsorg vil automatisk gå opp.
Akkurat difor er det så viktig at regjeringa held fram med å løfte utdanning, forsking og inkludering. Og at vi kan vere rimeleg sikker på at den neste regjeringa vil gjere det same, uansett kven som vinn valet neste haust.
Den beste investeringa landet kan gjere er å gjere så mange av oss så flinke som mogeleg. Difor er utdanning svært viktig.