Skal bli like strengt i Bergens strandsone som i Oslofjorden
Nå blir reglene for bygging i strandsonen i Bergen like strenge som i Indre Oslofjord. Konstituert byråd for byutvikling, 25 år gamle Eline Aresdatter Haakestad, skal lose saken gjennom Bergen bystyre.
Der har byråden fra Miljøpartiet De grønne flertall bak seg for en betydelig innstramming i dagens regelverk.
– Klimaendringene gjør det viktig med mindre bygging i strandsonen. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er nå under 30 prosent av strandsonen i Bergen tilgjengelig strandsoneareal – der allmennheten har tilgang. Det er på nivå med Oslo. Og jo mer som bygges, jo mindre tilgang til sjøen blir det for neste generasjon – som mine barn og barnebarn, sier Haakestad.
Hun mener innstrammingen også er nødvendig for å motvirke økonomiske ulikheter i samfunnet
– Vi må bevare områder mot sjøen der alle kan ferdes, ikke bare de som har råd eller har arvet strandeiendom, sier Haakestad
Haakestad er en av de yngste byrådene Bergen har hatt. Hun vikarierer som byråd for klima, miljø og byutvikling for Thor Haakon Bakke (MDG), som har fire måneder foreldrepermisjon.
Dermed har hun også overtatt en av de mest kontroversielle sakene i bypolitikken.
Tøft i kommentarfeltene
Hun fikk et forvarsel da hun sist sommer, som ungdomskandidat for MDG, skrev avisinnlegget «Strandsonen bygges ned bit for bit». Kommentarfeltet ga ingen støtte:
«Nok en naiv selvutnevnt miljøaktivist som ikke har kjennskap til hva hun snakker om, stakkar.». «Miljøkommunist».
«Har denne damen belegg for hva hun skriver? Nei, tror ikke det»
«Nok en naiv og totalt uvitende representant for dette tullepartiet som uttaler seg uten å skjønne noen ting av hva hun snakker om.» Haakestad smiler skjevt:
– Det ble en del karakteristikker av typen «Stakker lille pike, du vet ikke hva du snakker om». Det hjalp lite å vise til at det er Statistisk sentralbyrå som dokumenterer at strandsonen i Bergen bygges ned, sier Haakestad.
Men hun ga seg ikke.
Nå står vi ytterst på Våganeset på Åstveit i Åsane. De store villaene ligger tett, og flere ved sjøen med kaianlegg. I løpet av de siste tiårene er store deler av strandsonen blitt lite tilgjengelig for andre.
Men tuppen av Våganeset er bevart som friluftsområde med et lite skogsområde, svaberg og badeplass.
– Er Våganeset et eksempel på et område der det er bygget for mye og for nært sjøen?
– Det er vanskelig å se for seg hvordan det var før. Det som er viktig nå er at man ikke fortsetter å bygge ned dette lille naturområdet som er igjen. Det har gått for langt allerede, sier Haakestad.
Hun sier hun blir trist når hun ser hvor store deler av strandsonen i Bergen som er bebygd.
– Endringer kommer
– Men politikerne i Bergen har selv begrenset tilgangen ved å tillate boligprosjekter som Nyhavn Brygge, Maaseskjæret, Sandviken Brygge, Elsesro Brygge, leiligheter på Slaktehustomten, og nå står et nytt boligprosjekt på Neumann-tomten for tur?
– Bergenserne skal både se og kjenne på at det nå er MDG som styrer byutviklingspolitikken. Dersom nye tiltak langs sjølinjen skal tillates, må det skje gjennom planer som tar vare på naturen og sikrer allmenn tilgang til sjøen. Snart kommer også strategi for sjøfronten i sentrale deler av Bergen til sluttbehandling. Et av målene er å gjøre sjøen lettere tilgjengelig for alle bergensere, sier Haakestad.
De siste 50 årene har det vært forbudt å bygge i 100-metersbeltet langs sjøen. Kommunene kan likevel planlegge for utbygging dersom «de tar særlige hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser», som det heter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Frem til nå har norske kystkommuner vært delt inn i tre ulike soner. Sone 1 utgjør Oslofjord-regionen med høyt utbyggingspress. Sone 2 omfatter Sørlandskysten og bynære deler av strandsonen i Rogaland, Hordaland og Trondheimsfjorden, der det også er områder med stort utbyggingspress. Sone 3 er distriktsområder med lavere utbyggingspress.
Med det nye forslaget ønsker regjeringen å myke opp, og gi kommunene større selvråderett.
Bergen kommune er plassert i sone 2. Men nå er flertallet i bystyret – støttet av byrådspartiene (MDG, Ap, Venstre, KrF), SV og Rødt, enige om å flytte til sone 1. Det er den samme sonen som Indre Oslofjord, hvor 70 prosent av strandsonen regnes som utilgjengelig for allmenn ferdsel og opphold.
«Bergen kommune bør av hensyn til allmenn ferdsel, natur og miljø også omfattes av sone 1 som følge av det press som er på den resterende del av strandsonen i Bergen», ifølge byrådens saksutredning.
Vokste opp i Lofoten Haakestad balanserer på murene og kaien ytterst på Våganeset. Hun har forståelse for at strandsonereglene må praktiseres ulikt mellom distriktskommuner og pressområder.
Haakestad kommer selv fra
Mortsund i Lofoten med knappe 20 mennesker, der presset mot strandsonen er atskillig mindre.
I 2014 flyttet hun til Bergen for å studere, og er i ferd med å avslutte master i økonomisk geografi. Etter valget i fjor ble hun valgt inn i bystyret som MDGs ungdomskandidat,
Med seg til Våganeset har hun politisk rådgiver Susanne Waage (24). Hun er oppvokst på Nygårdshøyden, har også bakgrunn i Grønn Ungdom og en nylig avlagt master i klimarett fra Edinburgh.
Haakestad og Waage mener strengere regler i strandsonen bare er ett av mange tiltak som må til for å redde naturen i Bergen. I tillegg må man løse klimakrisen.
– FN har sagt det må dyptgripende samfunnsendringer til. Utfordringen er hvordan. Bystyret har vedtatt at Bergen skal være fossilfri i 2030, og byrådet vil halvere klimautslippene innen 2023. Det handler om å bygge bybane til Åsane, stenge flere gater for biltrafikk, redusere flytrafikken på Flesland, bedre togforbindelsen til Oslo og gjøre noe med utslippene fra forbrenningsanlegget til Bir, som er det største punktutslippet i Bergen, sier Haakestad.
Vi må bevare områder mot sjøen der alle kan ferdes, ikke bare de som har råd eller har arvet strandeiendom.
Eline Aresdatter Haakestad
Høyres alternative forslag Saken om skjerping av strandsonepolitikk skal behandles i Bergen bystyre 20. oktober. Da saken passerte Utvalg for miljø og byutvikling sto Høyres Charlotte Spurkeland bak mindretallsforslaget, som også støttes av Sp og Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB).
– Jeg er enig i et strengt vern i strandsonen, men reglene må også være forenlige med bruk. Nå byregjeringen flytter Bergen til sone 1, betyr det i realiteten byggeforbud i strandsonen i Bergen. Og til syvende og sist handler det om arbeidsplasser og aktivitet i Bergen, sier Spurkeland.
Hun mener det er et problem for den generelle samfunnsutviklingen langs kysten dersom Bergen skal forvaltes som om det var langs Oslofjorden.
Høyre mener også at det å bli plassert i sone 1 svekker det lokale selvstyret.
– Fylkesmannen har allerede en svært streng praksis for behandling av klagesaker i strandsonen. Den praksisen vil bli enda strengere med sone 1. Erfaringene fra Oslofjorden tilsier at det er nesten umulig å gi dispensasjoner i enkeltsaker. Vi mener kommunen i større grad må ha lokalt selvstyre til å bestemme over egne områder, sier Spurkeland.
Vi mener kommunen i større grad må ha lokalt selvstyre til å bestemme over egne områder,
Charlotte Spurkeland (H)