Fant 4000 år gamle spor etter mennesker på Vestlandet
Stedet i Sogn kalles «jernaldertunet». Nye funn gjør at det navnet bør endres.
reidun.dregebo@bt.no
Da det skulle legges en strømkabel en halvtime utenfor Sogndal i juni, ble arkeologene Silje Øvrebø Foyn og Glenn Heine Orkelbog i Vestland fylkeskommune koblet på.
Eldre bronsealder
Grunnen var at kabelen skulle legges tett på kulturminnet «Modvo», til nå kjent som en jernaldergård, som ble oppdaget på Hafslo i Luster kommune på 60-tallet.
Den gang ble det funnet spor etter et langhus og to gravhauger, datert til mellom år 300/350 og 500 e. Kr.
Vi har funnet dyrkingsspor tilbake til eldre bronsealder. Det er cirka 2000 år lenger tilbake i tid enn tidligere funn i samme område.
Silje Øvrebø Foyn, arkeolog
De nye funnene er derimot langt eldre:
– Vi har funnet dyrkingsspor tilbake til eldre bronsealder. Det er cirka 2000 år lenger tilbake i tid enn tidligere funn i samme område, sier Foyn.
Kollega Orkelbog streker:
– Det er skiltet som jernaldertunet på Modvo. Men nå er det jo bronsealdertunet på Modvo.
under
Sendt til Storbritannia
Det var konstituert fagleder arealplan i Vestland fylkeskommune, Karoline Hareide Breivik, som bestemte at arkeologene skulle bli med da en strømkabel skulle legges under en grusvei.
– Vi antok at grensen for kulturminnet var en omtrentlig grense. Derfor bestemte vi oss for å undersøke, samtidig som vi la ned strømkabelen.
I juni i år gravde arkeologene seg over én meter ned i jorden og studerte jordlagene.
Ifølge Foyn kan det sammenliknes med en kake med mange lag. Deretter sendte de jordprøver til Storbritannia.
– Det er som et arkiv, som er forseglet. Vi kan lese av jordbrukshistorien der vi har gravd, sier Foyn.
Overraskende prøvesvar
Nå er prøvesvarene kommet.
– Vi har funnet en åkerflate like utenfor det allerede kjente tunet, med dyrkingslag som går tilbake til overgangen mellom yngre steinalder og eldre bronsealder. Det er veldig spennende dateringer, sier Foyn.
De nye funnene dateres til cirka 1881–1962 f. kr. – altså rundt 4000 år siden.
– Vi forventet å finne dyrkingslag, men ikke så omfattende dyrking og ikke med den alderen. Vi har trukket bosettingen på Modvo 2000 år tilbake i tid, legger Orkelbog til.
Funn av stolpehull
– I tillegg har vi funnet et stolpehull fra yngre bronsealder. Det kan være et langhus, men det er vanskelig å si noe sikkert, sier Foyn.
Et langhus var bygget i tre og inndelt i en fjøsdel og en boligdel.
Stolpehullet antas å være fra mellom år 980 og 830 f. Kr.
– Vi ser likevel et klart skille mellom tun og dyrket mark, noe som betyr at selve gårdstunet har hatt samme plassering over lang tid, sier Orkelbog.
Foyn beskriver funnene som viktige puslespillbrikker i arbeidet med å finne ut hvordan bosettingsmønsteret på Vestlandet var på den tiden.
Rik og god gård
– Man antar at det også har vært flere gårder i området, som kan dateres tilbake til bronsealderen.
Modvo var en rik og god gård, forteller arkeologene. Da den ble gravd ut på 60-tallet, ble det funnet blant annet en ring av gull, glassbeger, perler, romersk mynt og spillebrikke. Funnene ble levert Kulturhistorisk museum i Bergen, ifølge Foyn.
Det er usikkert hvorfor gården ble forlatt. Ifølge arkeologene kan det ha vært klimatiske endringer, endringer
isosial kontakt eller pest. Foyn forteller at jordbruket slo igjennom på Vestlandet rundt år 2400 f. Kr. Det viser funn fra Indre Sogn, blant annet
FAKTA i Sogndal, hvor det er foretatt mange arkeologiske utgravinger.
– Det som er spennende på Modvo er den lange tidskontinuiteten i bosettingen og det klare skillet mellom tun og dyrket mark, sier Orkelbog. Foyn legger til:
– I Sogndal har vi rike spor fra bronsealder. Så det er ikke enestående det vi har funnet nå.
Det er ikke planlagt flere utgravinger i det området. Nå håper arkeologene at noen andre vil bygge videre på prøvesvarene deres.
BERGENS TIDENDE MANDAG 12. OKTOBER 2020