Tre, håp og kjær­lig­het

Bergens Tidende - - NYHETER - PAAL KVAMME (tekst & foto) paal.kvamme@bt.no

Et­ter­mid­dags­so­len blun­ker til oss gjen­nom krem­hvi­te seil. Det er knapt en krus­ning på fjor­den. Et vind­kast sky­ver den lan­ge, slan­ke ma­h­og­ni­bå­ten gjen­nom van­net, med ri­pen bare så vidt over Raune­fjor­dens kal­de salt­vann. Det er et vak­kert skue, så vak­kert at selv land­krab­ber vil skjøn­ne hvor­for kon­struk­tø­ren ble kalt «lin­je­nes mes­ter».

– Vi kal­ler hen­ne «den gam­le da­men», små­ro­per ror­mann Ter­je Ske­vik (53).

– Og vi er enormt gla­de i hen­ne, smi­ler co­pi­lot Knut E. Kis­mul (62).

Om­si­der er «Am­bition» kom­met til Ber­gen, hvor den ele­gan­te seil­bå­ten skul­le ha lagt til kai for førs­te gang for over 100 år si­den.

Sjø­satt i 1918

På ka­len­de­ren sto det 1917. Ute i ver­den ras­te ver­dens­kri­gen. Hjem­me i Ber­gen satt for­ret­nings­man­nen Jo­han Chr. Is­dahl og sig­ner­te be­stil­lin­gen på en ny lyst­båt. Re­gatta­bå­ten skul­le byg­ges av fi­nes­te ma­h­og­ni, den skul­le he­te «Am­bition», og opp­dra­get gikk til den be­røm­te båt­kon­struk­tør Jo­han An­ker på Vol­len i As­ker.

Jo­han An­ker – for øv­rig et godt navn for en båt­byg­ger – var en frem­ra­gen­de sei­ler, med to OL-gull. Han var en nær venn av konge­fa­mi­li­en og byg­get to lyst­bå­ter for kron­prins Olav. Som­mer­en 1918 ble Is­dahls nye lyst­båt sjø­satt i As­ker, klar for å sei­les hjem til Ber­gens Seil­for­ening.

Den skul­le bare tes­tes litt først.

Sa­get av hek­ken

An­kers ryk­te som kon­struk­tør av ras­ke seil­bå­ter gjor­de at «Am­bition» ble valgt til å re­pre­sen­te­re Nor­ge i kam­pen om Øre­sund­po­ka­len. Med kon­struk­tø­ren selv om bord, slo «Am­bition» både de dans­ke og svens­ke kon­kur­ren­te­ne. For førs­te gang had­de Nor­ge vun­net den pre­sti­sje­ful­le sei­la­sen. Det må en dansk gros­se­rer ha syn­tes var skik­ke­lig ir­ri­te­ren­de. I hvert fall ga han Is­dahl et til­bud som ber­gen­se­ren åpen­bart ikke kun­ne si nei til.

Is­dahl dro hjem til Ber­gen, der han se­ne­re skul­le bli kjent for noe helt an­net enn tre­bå­ter. Noen år se­ne­re ble Is­dahl midt­punkt i en av da­ti­dens størs­te so­sie­tets­skan­da­ler. Ko­nen Ma­rie for­lot den søkk­rike for­ret­nings­man­nen og de­res dat­ter til for­del for en ek­sen­trisk, lut­fat­tig kom­po­nist ved navn Ha­rald Sæve­rud.

«Am­bition» ble væ­ren­de i Kon­gens by, der den pas­sen­de nok ble seilt av kong Chris­ti­an X før ma­ri­nen over­tok den sme­kre seil­bå­ten. På 1950-tal­let ble «Am­bition» solgt ut på pri­vat­mar­ke­det, og en av de se­ne­re ei­er­ne var kan­skje ikke så snill mot den nors­ke skjønn­he­ten.

Bå­ten var nem­lig noe over 12 me­ter lang. For å kun­ne kon­kur­re­re i en klas­se for­be­holdt seil­bå­ter un­der 12 me­ter, sa­get man­nen rett og slett av hek­ken på Jo­han An­ker-båt num­mer 208.

An­ker-funn

Man­ge år etter at «Am­bition» ikke kom seg til Ber­gen, møt­tes Ter­je Ske­vik og Knut E. Kis­mul på in­ge­ni­ør­høy­sko­len i sam­me by. Knut var Ter­jes læ­rer, og snart fant de en fel­les pa­sjon for tre­bå­ter.

– Vi had­de snak­ket om at det had­de vært kjekt med en lang, smal og ele­gant båt, sier Kis­mul.

I 2003 ga nett­sø­ket plut­se­lig re­sul­ta­ter. En ekte Jo­han An­ker­båt var til salgs i Dan­mark. Duo­en kom seg sør­over så fort bei­na bar dem. 85 år for­sin­ket kun­ne «Am­bition» en­de­lig sei­le inn til Ber­gen, rett nok ved hjelp av en tjue me­ter lang semi­trai­ler om bord på danske­bå­ten.

Snart skjøn­te de at den gam­le da­men ikke bare var lek­ker, men også lekk.

Syt­ten års ar­beid

Pla­nen var klar. De skul­le bru­ke bå­ten om som­mer­en og pus­se den på vin­ters­tid – men ikke mer enn at den var klar til nes­te som­mer. I syt­ten år har de to brukt mer el­ler mind­re hver enes­te ons­dag etter­mid­dag i vin­ter­halv­året på bå­ten.

– Vi har gjort mye un­der vann­lin­jen for å få hen­ne tett. Det kal­les lu­sing, sier Kis­mul.

– Bord­gan­ge­ne, alt­så tre­ver­ket som går langs skro­get, er ikke limt. Tre­bor­de­ne er bare vel­dig nøy­ak­tig til­pas­set, og lig­ger helt i hver­and­re. Med åre­ne had­de det kom­met noen sprek­ker, sier Ske­vik.

Ma­h­ogni­skro­get ble malt hvitt, med en tynn lin­je 24 ka­rats blad­gull som prik­ken over i-en. Men de ga seg ikke med selve skro­get.

– Vi rev ut alt som var av inn­red­ning og har la­get ab­so­lutt alt nytt. Vi har brukt en uhor­ve­lig meng­de hel­ger på in­te­ri­ø­ret, sier Ter­je.

Frem­me i bå­ten er det to senge­plas­ser, men bå­ten er så lav un­der ta­ket at man får blå­mer­ker i pan­nen bare av tan­ken på å sove der. Det fin­nes til og med et toa­lett, der man bør ha ho­det opp tak­lu­ken for å sit­te. In­te­ri­ø­ret har el­lers et for­bløf­fen­de an­tall kri­ker og kro­ker og skuf­fer og små­skap der hver mins­te kvad­rat­centi­me­ter sy­nes ut­nyt­tet.

Kre­ven­de å sei­le

– Hun er kjempe­gøy å sei­le! Du kom­mer vel­dig nært van­net. Det er ikke man­ge centi­me­ter­ne med ripe før du er helt ned­på, sier Ske­vik.

Seil­bå­ten gjør ni knop un­der gode for­hold. Med et mann­skap på to og mye seil­are­al på en slank, lang båt, er den re­la­tivt kre­ven­de å sei­le når ha­vet tøf­fer seg.

– Dis­se bå­te­ne ble nok la­get for å sei­le i lett vind in­ne i Oslo­fjor­den, tror Kis­mul.

At den tolv me­ter lan­ge seil­bå­ten kal­les en syv­me­ter, er ikke bare for å for­vir­re folk. Det hand­ler om en gam­mel måte å klas­si­fi­se­re bå­ter på.

– Det hand­ler om seil­are­al, bred­den på bå­ten, vek­ten og en hel mas­se ting, for­tel­ler Kis­mul.

I dag har syv­me­te­ren også blitt en sju­wat­ter.

For­sik­tig mo­der­ni­se­ring

På dis­kret vis er den gam­le da­men opp­gra­dert med mo­der­ne ut­styr som An­ker og Is­dahl nep­pe had­de sett for seg. Fif­fig gjemt i uli­ke ma­h­ogni­skuf­fer og -skap fin­nes både GPS og sol­celled­rev­ne vind- og has­tig­hets­in­stru­men­ter, som kom­mu­ni­se­rer tråd­løst med vind­må­le­ren i top­pen av mas­ten. Un­der trap­pen ned til ka­hyt­ten lig­ger en elek­trisk kjøle­boks. I til­legg er seil­bå­ten blitt tatt av den elek­tris­ke vin­den som blå­ser over Nor­ge.

På 1980-tal­let ble det in­stal­lert en to­takts­mo­tor på 12 heste­kref­ter.

– Da vi skul­le star­te den opp førs­te gang, røyk­la vi hele seil­for­enin­gen, hum­rer Ske­vik.

In­ge­ni­ø­re­ne er­stat­tet den fins­ke ben­sin­mo­to­ren med en dansk el­mo­tor på syv kilo­watt. Aks­lin­gen var jo al­le­re­de på plass, så de treng­te bare å kjø­pe et fer­dig el­mo­tor-sett og lage nye mo­tor­fun­da­men­ter i eik. Un­der dør­ken lig­ger det fire lit­hium­bat­te­ri­er på 48 volt, som fulla­det med land­strøm gir ti nau­tis­ke mil.

– Har rekke­vidde­angs­ten inn­tatt fjor­den?

– Hehe. Den har vi ab­so­lutt kjent på, gli­ser Ter­je.

– Så vi har lært oss å ven­te til vin­den kom­mer til­ba­ke.

Sei­len­de skulp­tur

– Hvor­for vil­le dere ha ak­ku­rat den­ne bå­ten?

– De­sig­net, sier Ske­vik. Hen­de­ne hans be­gyn­ner å skulp­tu­re­re usyn­li­ge for­mer i løse luf­ten.

– Alt­så, når du ser den­ne hek­ken, den­ne bau­gen, de for­me­ne ... At det går an å få så smek­ker linje­fø­ring. Og alle dis­se bu­ene i hek­ken, for­me­ne som for­svin­ner ut i null bak ... Det er vak­kert, sier Ske­vik.

Kil­der: am­bition.no, Dansk for­ening for æld­re Lyst­far­tø­jer, Norsk ma­ri­timt mu­se­um, Vol­len his­to­rie­lag

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.