NY RAPPORT:
Høyre foretrekker nasjonalromantisk synsing fremfor fakta i debatten om formuesskatt.
Høyre foretrekker nasjonalromantisk synsing fremfor fakta i debatten om formuesskatt.
DET VAR I AUGUST i fjor at daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) bestilte en rapport om formuesskatten og dens konsekvenser. Isaksens parti har snudd hver stein i jakten på argumenter mot skatten.
De har funnet lite annet enn irriterende fakta.
Mandag forrige uke kom rapporten. Bare to dager før regjeringen skulle legge frem statsbudsjettet – hvor de igjen kutter betydelig i formuesskatten.
Konklusjonen? Formuesskatten bidrar til økt sysselsetting!
Ikke akkurat som bestilt, får en anta.
RAPPORTEN DISKUTERES av fagfolk, og enkelte har innvendinger mot dens gyldighet og metode.
En ting er likevel sikkert: Heller ikke denne gangen har høyresiden funnet forskningen de drømmer om.
Faktisk viser omtrent all forskning vi har, at formuesskatten i all hovedsak er positiv for både sysselsetting og omfordeling.
Likevel fortsetter Høyre å kritisere den, med ideologisk overbevisning, anekdoter og emosjonell appell som våpen.
Hvordan kan et selverklært kunnskapsparti være så døv for fakta?
FOR ALLE SOM KJEMPER for skattelette, er det ett mantra som gjelder: Skatt står i veien for verdiskapning, og ødelegger for norske bedrifter.
La deg ikke forvirre: Formuesskatt er ikke en skatt på bedrifter – det er en skatt på privatpersoner og deres eventuelle formue.
Men eier du en bedrift, eier du også alt bedriften består av. Biler og utstyr, kopimaskin og sparepenger. Dette telles opp som eierens formue.
DERSOM BEDRIFTEN TJENER dårlig med penger et år, vil verdien i bedriften sannsynligvis være den samme likevel – butikklokalet blir ikke mindre verdt bare fordi man selger få varer.
I slike tilfeller frykter man at eieren skal måtte tømme siste rest av kassen for å betale formuesskatten. Bedriften går konkurs, de ansatte sies opp, og formuesskatten har ødelagt alt.
For å sette det på spissen.
DET ER DENNE HISTORIEN som passer best med Høyres visjon om å fjerne formuesskatten.
Det er bare ett problem: Den er ikke sann.
Studie etter studie kommer med tydelige indikasjoner på at slike små og mellomstore bedrifter klarer seg bra – også med formuesskatt.
Det er selvsagt kjedelig å bli møtt med fakta som motsier ens ideologiske overbevisning, men Høyre har virkelig slått seg bemerkelsesverdig vrang i møte med motstand. Enkelte situasjoner har grenset til det komiske.
DA ERNA SOLBERG (H) i 2013 ble konfrontert med en masteroppgave som viste at formuesskatten ikke skadet norske bedrifter, avsluttet hun et intervju med ordene «jeg hører ikke hva du sier», før hun tok ut øreproppene.
Forskere ved SSB fant i 2017 ut at de ti prosent nordmennene som tjener minst, betalte nesten like mye formuesskatt som de ti prosentene som tjener mest. Høyres Henrik Asheim var raskt ute med påstanden om at et lette i formuesskatten betydde mest «for de som har minst».
Han fikk svar fra en skatteforsker som «satte kaffen i halsen», og påpekte at blant de med lavest inntekt, finner vi ofte landets rikeste – som Kjell Inge Røkke, søstrene Katharina og Alexandra Andresen, Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalen.
Dette er neppe «de som har minst», men Asheim har rett i at Høyre ga dem skattelette.
DET ER IKKE BARE den konsekvente vegringen mot å ta til seg fakta som er skuffende med styringspartiet Høyres skattefortelling.
Når de maler sitt nasjonalromantiske bilde av den selvstendig næringsdrivendes kamp mot formuesskattdøden, vet de godt at dette bare er en brøkdel av sannheten.
Det er næringsrelatert kapital, såkalt arbeidende kapital, som igjen har fått skattelette av regjeringen. Når vi ser nøyere på Norges totale «arbeidende formue», viser det seg å være 90 prosent aksjer, og bare 10 prosent faktiske driftsmidler.
En vesentlig del av disse aksjene er riktig nok små aksjeselskap og bedrifter – sannsynligvis. Poenget er at vi ikke vet hvor mange, for dette har ikke Finansdepartementet undersøkt.
Da regjeringen i forrige uke ga en tidlig julegave til alle som eier arbeidende kapital, vet altså verken vi eller de hvem som egentlig nyter godt av den.
Vi vet ikke hvor mange som bare er vanlige, velstående nordmenn med penger i aksjer og fond.
Aksjene trenger ikke engang å være norske.
I REALITETEN KAN JEG arve 100 millioner skattefritt, og sette hele potten i et globalt indeksfond. Da drysses pengene ut i mange hundre internasjonale bedrifter, og kalles plutselig arbeidende kapital.
Derfor har regjeringen bestemt at bare 55 prosent av dem skal telles som formue, og vips er altså formuen halvert i skattemeldingen.
På denne halvdelen betaler jeg så 0,85 øre i formuesskatt pr. krone, samtidig som jeg får 5–10 prosent avkastning på den reelle formuen på hundre millioner kroner.
Dermed betaler jeg en formuesskatt på under en halv million, samtidig som jeg tjener fem til ti millioner i året – uten å løfte en finger.
Og dét kaller Høyre å bidra til norsk verdiskapning.
DET ER SELVSAGT EN helt ærlig sak å mene at skattenivået er for høyt.
Det finnes også mange saklige og relevante argumenter mot formuesskatten, og det er riktig at enkelte eiere av små bedrifter må ta utbytte for å betjene den.
Dette kan vi gjerne problematisere og søke løsninger på.
Det som er Høyres feige fortelling, er at så lenge du kaller noe for arbeidende kapital, så er det penger som jobber og svetter for at landet skal gå rundt.
I virkeligheten kan nesten hva som helst bli arbeidende kapital, så lenge det eies av et aksjeselskap. Et slikt kan enkelt opprettes.
Bilen, utleieleiligheten og svømmebassenget kan fint komme inn under skattelettet – uten å jobbe for andre enn sin eier.
NÅR HØYRE GIR LETTELSER i arbeidende kapital, gir det mer penger i kassen til eiere av små bedrifter.
Men de gir samtidig lettelser til folk med helt vanlig formue, og ressurser til å planlegge og plassere pengene smart.
Det er for så vidt greit, men Høyre kan ikke bare fortelle halve historien.
Det er selvsagt kjedelig å bli møtt med fakta som motsier ens ideologiske overbevisning.