Ny bergensfilm om rus: – Jeg var redd noen skulle dø mens vi filmet
Kieran Kolle fra Bergen har i fire år fulgt narkomane som jobber for å avkriminalisere narkotikabruk.
– Jeg har vokst opp med folk som har dødd av narkotika. Så dette er en personlig og subjektiv film, sier Kolle.
Dokumentarfilmen «Vinden snur» vises hele uken på Bergen internasjonale filmfestival for skoleklasser og vanlige festivaldeltakere. Den handler om grasrotarbeidet bak rusreformen – og produsent Elisabeth Kleppe i
Aldeles Film kaller filmen et humanistisk innlegg i rusdebatten.
Her følges tre aktivister i Foreningen For Human Narkotikapolitikk, Arild, Kim-Jørgen og Michelle, som alle er rusavhengige når historien starter.
– Prosjektet startet med at jeg ville lage en film om nedstengningen av Nygårdsparken. Jeg filmet i tunnelen under Straxhuset, som er det mest umenneskelige stedet jeg har vært. Men jeg ønsket å ha en positiv historie i bunn, ikke bare nok en elendighetsforestilling, sier Kolle.
Han traff etter hvert dem som ble hovedpersonene i filmen – folk som hadde det svært vanskelig selv, men brukte all sin våkne tid til å hjelpe andre.
– Dette er mennesker som opplever at de møter motstand og blir utstøtt når de ber samfunnet om hjelp, sier Kolle.
– Observerte lovbrudd
I fire år har han vært tett på persongalleriet i filmen og blitt en del av livene deres, på godt og vondt. I en sentral scene i filmen må han hjelpe til slik at Michelle får satt et skudd med heroin.
– Vi har snakket mye om dette
i etterkant. Jeg var i en vanskelig situasjon og i løpet av innspillingen observerte jeg en haug med lovbrudd, men akkurat da så jeg et menneske som trengte hjelp og handler impulsivt, sier Kolle.
I «Vinden snur» får noen av hovedpersonene tilbakefall og havner på kjøret igjen – og man ser i filmen at det til tider er prekært. Regissøren fryktet at noen av dem kunne dø underveis.
– På et tidspunkt var jeg sikker på at jeg ikke ville se Arild igjen. I dag husker han heller ikke at jeg var der og filmet ham. Jeg filmet også langt verre ting enn det som er med i filmen, men jeg ønsket som sagt en positiv vinkling. Alle tre har det mye bedre nå enn da jeg ble kjent med dem, sier Kolle.
Vil ikke moralisere
I filmen fremstilles helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) som en viktig drivkraft bak rusreformen, der blant annet bruk av narkotika foreslås å bli avkriminalisert. Men Kolle tar ingen ting for gitt før loven endelig blir vedtatt neste år.
– Mange tviholder fremdeles på en forbuds- og moralismelinje, som Sp, Ap, KrF og deler av Frp.
– Dere har allerede vist filmen for skoleklasser i Bergen. Hva er tilbakemeldingen?
– De er veldig engasjerte. Det var faktisk en ungdom som spurte om vi ikke forherliget rusmisbruk i filmen, men jeg tviler på at noen ønsker å begynne med heroin når de ser «Vinden snur». Det er ikke min oppgave å moralisere, men jeg vil heller ikke promotere. Filmen handler om menneskeverd og det faktum at vi har skapt en underklasse i samfunnet, sier Kolle.
– Mange har fordommer Kim-Jørgen Arnetvedt fra Bergen har levd et langt liv med rus. Han er veldig fornøyd med hvordan filmen portretterer ham.
– Den ble faktisk enda bedre enn jeg hadde regnet med. De små scenene som kan virke ubehagelige, forsvinner i alt det andre som er godt i filmen. Jeg føler også at det politiske budskapet kommer bedre frem når man gir det en personlig side. Vi er alle mennesker, men mange har fordommer mot dem som er på kjøret. Den beste måten å møte fordommene på, er kunnskap, mener Arnetvedt.
Produsent Elisabeth Kleppe peker på at det er langt flere som dør av overdose enn det er som omkommer i trafikken.
– Det blir likevel lite diskusjon og fokus rundt dette. Jeg tenker også at samfunnet her går glipp av vanvittige ressurser. Man snakker ofte for og om dem, men sjelden med dem. «Vinden snur» handler også om aktivister som kjemper på to plan samtidig, ett privat og ett politisk. De interessene kommer lett i konflikt med hverandre, sier hun.
Filmen skal ha mange spesialvisninger fremover, både i Bergen og andre steder.
– Vi har et mål om å vise filmen for folk som skal inn i yrker der de har med rusfeltet å gjøre – politi, sykepleiere, medisin, sosionomer, sier Kleppe.
Jeg filmet i tunnelen under Strax-huset, som er det mest umenneskelige stedet jeg har vært. Men jeg ønsket å ha en positiv historie i bunn, ikke bare nok en elendighetsforestilling.
Kieran Kolle