Statsadvokaten ber politiet bli flinkere til å prioritere
Vest politidistrikt har de siste årene brukt lengre tid på familievoldssaker enn landsgjennomsnittet. Oppklaringsprosenten er også lavere.
per.lindberg@bt.no
Det kommer frem i en rapport fra Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter.
– Fremragende arbeid
I mars var det 157 familievoldssaker eldre enn 90 dager og 58 eldre 12 måneder i Vest politidistrikt. I september var tallet 92 og 27.
– Her har politiet gjort et fremragende arbeid, sier førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen.
Da koronapandemien lammet store deler av Norge i mars, var flere bekymret for økt familievold.
Stolt-Nielsen gjennomgikk 61 familievoldssaker ved Bergen sentrum politistasjon og Askøy og Øygarden lensmannskontor.
– Flinkere til å prioritere Der barn skal i tilrettelagt avhør (TA), gjøres det godt og raskt arbeid. Så stopper saken nesten uten unntak opp, enten det er mange eller få oppgaver som gjenstår, eller om de er viktige eller mindre viktige, ifølge rapporten.
«Det kan ta meget lang tid før etterforskningen starter igjen», skriver Stolt-Nielsen.
– Noe skyldes manglende ressurser og at politiet er hendelsesstyrt. De siste årene har det blant annet vært flere drap som har forrang, men politidistriktet er stort. Jeg tenker man må bli enda flinkere til å prioritere, sier han til BT.
Ni avhør av siktet
I flere saker var det vanskelig å få vitner og mistenkte inn til avhør. I noen saker stiller Stolt-Nielsen spørsmål om det tas for mange og lange avhør.
Flere personer som tidligere har vært avhørt, avhøres på ny «som om vedkommende ikke har vært avhørt tidligere i saken», heter det.
I en sak var det tatt ni avhør av samme siktet. De tre siste avhørene var på 24, 21 og 28 sider, ifølge rapporten.
Tiltale i 8 av 61 saker Regelmessig blir det tema om fornærmede er utsatt for en enkeltstående voldshendelse eller om det er snakk om et voldsregime. Dette er krevende spørsmål for etterforsker og jurist, og det må undersøkes hvis fornærmede sier det.
Stolt-Nielsen mener likevel at etterforskningsledelsen fortløpende må vurdere sannsynligheten for om en utvidet, og dermed mer tidkrevende etterforskning, vil gi resultat eller ikke.
8. september var det tatt ut tiltale i 8 av de 61 sakene,
20 var henlagt og 3 avgjort på annen måte. 30 var fremdeles under etterforskning eller ventet på å bli avgjort av jurist.
– Det har vært en utfordring at mange av disse sakene ikke er blitt etterforsket ferdig raskt nok. I mange saker har det vært gjort en god jobb innledningsvis, men så har etterforskningen stoppet opp og sakene blitt liggende. Årsakene er trolig flere, sier Gunnar Fløystad, påtaleleder i Vest politidistrikt. Også han peker på stort arbeidspress.
– Vi ser imidlertid en klar bedring bare siste året. Det er jeg svært fornøyd med.
Dette er rådene
Eirik Stolt-Nielsen anbefaler:
Det fra start planlegges mot en realistisk sluttdato ut fra tilgjengelige ressurser.
Etterforskningsplanen inneholder konkrete gjøremål frem til tilrettelagt avhør/pågripelse og etterpå. Planen må inneholde navn på person som får ansvar for at tidsfrister holdes.
Politiadvokat og etterforskningsleder vurderer fortløpende plan og ambisjoner for etterforskningen. Det må nøye vurderes om saken skal kodes som en enkeltstående voldshendelse eller familievold.
Behovet for nye avhør vurderes nøye, hvilket omfang det skal ha og om det kan tas pr. telefon. Planlagte avhør bør gjennomføres, om nødvendig med avhenting.
Det rutinemessig hentes inn informasjon så raskt som mulig fra eksterne aktører. Her bør det også opprettes en kontakt, eksempelvis hos barnevernet, for mer informasjonsinnhenting mot slutten av saken.
Brudd på besøksforbud følges opp konsekvent, eller at manglende oppfølging begrunnes konkret i saken.
Påtaleansvarlig etterspør fremdrift fra seksjonsleder, og at rapportering om fremdrift i sentralt prioriterte saker etterspørres fra politidistriktets ledelse.