Toppøkonomer bekymret over redningsplanen
Etter harde politiske kamper i sommer ligger Italia an til å få den største redningspakken av alle medlemslandene. Hele 209 milliarder euro.
I EUs hardest koronarammede land, Italia, er det knyttet mye håp til det milliardstore europeiske gjenopprettingsfondet. Det skal redde eurosonens tredje største – og hardt rammede – økonomi, hvor bruttonasjonalproduktet forventes å falle med ti prosent i år, og hvor den offentlige gjelden kun overgås av Hellas.
Det overordnede målet er at man gjennom reformer og investeringer – finansiert av gjenopprettingsfondet – oppnår en vekstrate som nærmer seg det europeiske gjennomsnittet på 1,6 prosent.
I det siste tiåret har det italienske gjennomsnittet ligget på 0,5 prosent. Det er den laveste veksten i Europa. Selv før koronakrisen rammet, hadde den italienske økonomien stagnert.
Men etter å ha sett det første utkastet til oppskriften på hvordan man skal gjenreise den italienske økonomien, uttrykker flere eksperter bekymring for regjeringens måte å håndtere oppgaven. Der nabolandet Frankrike har fått ros for sitt kortfattede utkast, som skisserer tre hovedområder hvor det skal fokuseres – arbeidsliv, næringsliv og grønn om stilling – ser det helt rotete ut i det italienske opplegget. Til sammen 557 prosjekter er blitt nedfelt med en samlet utgift på 680 milliarder euro. Det er tre ganger mer enn budsjettet tillater.
– Det vi ser nå er så generelt, uspesifisert og favner så bredt at det er umulig å gjennomskue visjonen. Mye av det er bare varm luft, lyder kritikken fra Francesco Giavazzi, professor i økonomi ved Bocconi-universitetet i Milano.
Listen med prosjektforslag som ifølge europaminister Vincenzo Amendola over tid vil kortet ned til cirka 110 punkter.
– Det er svært vanskelig å evaluere det samlede utkast på nåværende tidspunkt, fordi det favner over så mye og ikke går særlig i dybden, kommenterer professor i makroøkonomi, Francesco
Daveri, som hadde håpet på et mer sammenhengende utkast.
Grønn omstilling
37 prosent av gjenopprettingsmidlene skal i henhold til EUs klimamål gå til grønn omstilling. Her vil det være fokus på å redusere CO2-utslippene.
– Vi har til hensikt å investere i prosjekter som konsentrerer seg om transport, luftkvalitet og energieffektivitet, hvor CO2-reduseringsplanen spiller en nøkkelrolle, og hvor man kan øke andelen fornybare energikilder, har Italias miljøminister, Sergio Costa, tidligere uttalt.
Ifølge statistikk fra Eurostat eier italienerne 650 biler pr. 1000 innbyggere. I Frankrike er tallet
480, og i Tyskland 570. Politisk rådgiver og direktør i tenketanken Vision, Francesco Grillo, sier:
– Vi må få ned antall bensinog dieseldrevne kjøretøy drastisk – enten ved å skifte til elektriske, eller ved å promotoere delebiler.
I den foreløpige planen er det avsatt midler til å binde sammen landets rike nordlige provinser, og de underutviklede regionene i sør.
– Bærekraftig vekst – som jo er målet med gjenopprettingsmidlene – betyr at hele landet må endre seg. Vi trenger en utviklingsplan som forbedrer jernbanen slik at vi blir bedre forbundet rent fysisk. Vi må også tenke på å forbedre den digitale infrastrukturen, blant annet gjennom å sikre pålitelige mobil- og internettforbindelser i hele landet, forklarer makroøkonom Francesco Daveri om noen av tiltakene som behøves.
Få kvinner i arbeid
For å skape vekst er det avgjørende å øke sysselsettingen. I Italia ligger den på 63 prosent – rundt 10 prosent under gjennomsnittet i EU. I den forbindelse er det verdt å se på kvinners deltakelse i arbeidslivet, som i Italia ligger på under 50 prosent. I Frankrike og Storbritannia er tallene henholdsvis 60 og 70 prosent. Over syv millioner kvinner i aldersgruppen 25 til 64 år har enten ikke jobb eller er ikke arbeidssøkende.
Alessandra Perrazzelli, visegeneraldirektør i Italias nasjonalbank, sier til avisen La Repubblica, at Italias relansering og økonomiske vekst vil være avhengig av en større deltakelse av kvinner i arbeidslivet.
– Det er en sløsing med ressurser vi ikke har råd til, uttaler hun.
I den foreløpige planen er det avsatt midler til å gjøre en innsats nettopp på likestillingsområdet. Her vil man måtte se på strukturelle sosialpolitiske endringer, for eksempel i forbindelse med foreldrepermisjon til menn og oppkvalifisering for kvinner.
Dårlige til å bruke EU-midler
Av bidragene Italia kan få adgang til, skal 44 milliarder euro brukes allerede i 2021 og 2022, har EU-kommisjonen satt som krav.
Det er en av grunnene til at de italienske økonomiekspertene uttrykker bekymring for de udefinerte planene som regjeringen presenterer i førsteutkastet.
– Dessverre er ikke historien på vår side. Vi har en lang liste over mislykkede investeringsprosjekter, spesielt i sør, sier direktøren i tenketanken Vision Francesco Grillo.
Mellom 2014 og 2020 lyktes det bare på å bruke 40 prosent av midlene som ble avsatt til prosjekter som var godkjent og delfinansiert av EU, viser data fra EU-kommisjonen.
Lykkes det ikke for Italia å bruke midlene fra gjenopprettingsfondet i tide – og dermed skape vekst – vil en økonomisk katastrofe være uunngåelig.
– Det er en reell risiko for at vi ikke greier å bruke pengene – eller at vi bruker dem på ubrukelige ting – og så vil vi være på vei mot en gjeldskrise innen få år, har økonomiprofessor Roberto Perotti fra Bocconi-universitetet uttalt.
Torsdag vil EU-kommisjonen likevel begynne saksbehandlingen av Italias første utkast. Herfra vil det etableres en dialog, hvor det også vil komme frem hvorvidt Italia lever opp til EU-kommisjonens forventninger til søknadsprosessen.
Det er en reell risiko for at vi ikke greier å bruke pengene – eller at vi bruker dem på ubrukelige ting – og så vil vi være på vei mot en gjeldskrise innen få år.
Roberto Perotti, økonomiprofessor