Når kapteinen må selge sveler
Fergekapteinen mener det ikke er hans jobb. Har han rett til å nekte? Utfallet av rettssaken kan få stor betydning for alle som har jobb i Norge.
SE FOR DEG at sjefen gir deg en arbeidsoppgave som du føler at overhodet ikke er relevant for ditt ansettelsesforhold, og som du mener ikke faller inn under dine avtalte arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver begrunner det kanskje i arbeidskontraktens punkt om «annet forefallende arbeid» eller liknende.
TO SJØMENN, en kaptein og en styrmann i fergeselskapet Fjord1 befant seg i en liknende situasjon nylig. Arbeidsgiver ga dem det administrative ansvaret for fergens vareautomat, som blant annet kunne by på brus og sveler.
Denne oppgaven var ikke definert i arbeidskontrakten eller stillingsinstruksen, men ble begrunnet i stillingsinstruksens punkt om «administrative oppgaver».
SJØMENNENE VAR UENIGE i at arbeidsgiver kunne pålegge dem ansvaret for sveleautomatene, som er erstatningen for kioskdrift på Fjord1 sine elektriske ferger. Saken ble derfor klaget inn til Sogn og Fjordane tingrett.
I sommer slo tingretten fast at arbeidsgiver hadde holdt seg innenfor styringsrettens rammer, tradisjonelt definert som: «Arbeidsgivers rett til å ansette og til å si opp arbeidstakere, til å lede, fordele og kontrollere arbeidet».
Arbeidsgiver kan derfor bestemme og endre hvem som skal utføre hvilke oppgaver, så lenge det skjer innenfor rammene av det arbeidsforholdet som er inngått.
STYRINGSRETTENS REKKEVIDDE ER begrenset av lovgivning, tariffavtaler og den individuelle arbeidsavtalen. Den er også begrenset av en ulovfestet lære om at arbeidsgiver ikke ensidig kan regulere en arbeidstakers arbeidsoppgaver på en slik måte at stillingens grunnpreg blir vesentlig endret.
I dommen argumenteres det blant annet med at cateringvirksomheten tradisjonelt ikke hadde vært en del av styrmennenes arbeidsområde, men at verken ansettelseskontrakt, tariffavtale eller stillingsinstruks klart ga uttrykk for at slike arbeidsoppgaver ikke kunne ilegges styrmenn.
I referatet fra stillingsinstruksen for styrmenn, vises det til administrative oppgaver, som for eksempel å sørge for tilstrekkelig med «maling, rengjøringsmidler og annet dekksrekvisita om bord».
DET KAN STILLES spørsmål ved om oppramsing av noen administrative oppgaver i en stillingsinstruks, kan tolkes som at arbeidstaker kan pålegges alle former for administrative oppgaver, uten å havne utenfor styringsretten.
En «sekkepost» i arbeidsavtalen er ikke uvanlig, og en typisk formulering kan være «annet forefallende arbeid». Åpner en slik ordlyd for å gi arbeidstaker en hvilken som helst arbeidsoppgave?
DET ER SOM nevnt en begrensning i styringsretten at å omdisponere arbeidstakers oppgaver, ikke må føre til en vesentlig endring av stillingens grunnpreg. Skal vi følge tingrettsdommens rettssetning, er det ikke en vesentlig endring for en kaptein eller styrmann å være ansvarlig for kvaliteten til varene i en kiosk.
DET ER BÅDE fornuftig og nødvendig at en arbeidsgiver skal kunne disponere arbeidskraften der det er behov for den. Men en for bred tolkning av hva som faller innenfor arbeidsgivers styringsrett, er en kilde til usikkerhet for arbeidstakere. Ansatte kan risikere å få arbeidshverdagen sin endret i stor grad, uten å ha innvirkning på dette selv.
Jussformidlingen er av den oppfatning at adgangen til «sekkeposter» i stillingsinstruks eller ansettelsesavtale bør reduseres og lovreguleres, for å unngå at styringsretten får urimelig stor rekkevidde.
«SVELEDOMMEN» ER ANKET til lagmannsretten. Konflikten er derfor ikke endelig avgjort. Det blir spennende å følge saken videre: Vil lagmannsretten også komme til at stillingsinstruksen kan tolkes utvidende?
Vil de opprettholde tingrettens avgjørelse om at kapteinen og styrmannen får kioskansvar, eller sette en grense for arbeidsgivers styringsrett? Det gjenstår å se.