De har tapt 18 millioner på fire år, men investorene strømmer likevel til det grønne selskapet
foto
En håndfull ansatte sitter i andre etasje i Vestre Skostredet i Bergen. I et hjørne av det som tidligere var lokalene til utestedet Ovenpå, holder Greenstat til.
– Jeg har plantet et mentalt bilde av hvor vi skal være i 2030. Da skal Greenstat være verdsatt til 100 milliarder. Det forteller gründer Vegard Frihammer.
Han og de ansatte har en lang vei å gå. I dag er selskapets eiendeler verdt 26,7 millioner kroner.
Har vokst siden oppstart Fem år er gått siden de startet. Siden 2016 har de tapt til sammen 18,3 millioner, om man ser på resultat før skatt.
– Driftsresultatene er jo negative, men det er helt etter planen. Vi har ikke brukt noe mer penger enn det vi hadde tenkt vi skulle gjøre. I en oppstartsfase er det sånn det blir, sier Frihammer.
Samtidig har om lag 900 aksjonærer skutt inn til sammen nesten 60 millioner kroner siden oppstart. Senest i høst fikk de inn 14,5 millioner fra 387 aksjonærer, der Trond Mohn var største bidragsyter med én million.
Frykter grønn boble
De siste månedene har investorene nærmest kastet penger etter grønne selskaper.
Det som kalles for lavterskeltilbudet til Oslo Børs, Merkur Market, har hatt en enorm pågang av selskaper som har blitt notert.
Flere av selskapene med grønn profil er svært høyt verdsatt – uten at de har tjent en eneste krone. Mange mener det er snakk om en grønn boble.
– Alle er redde for å gå glipp av moroen, og ingen tør egentlig se hva som befinner seg under panseret på mange av de nye selskapene som noteres på Merkur Market, uttalte investor Ketil Skorstad til Finansavisen forrige uke.
Nå sikter også Greenstat seg inn mot notering på Merkur Market.
Hydrogenproduksjon Hydrogenproduksjon er hovedsatsingsområdet deres. De har i dag ingen konkrete prosjekter de tjener penger på, selv om de er inne i flere.
– Hydrogenmarkedet er ikke modent, sier Frihammer.
Men han trekker særlig frem to store prosjekter som han sier de vil investere i til neste år.
– Da kommer vi til å ha kapitalbehov på flere hundre millioner, og dette er et godt tidspunkt å hente kapital, sier han om børsnoteringen.
Det ene prosjektet er hydrogenproduksjon i Glomfjord industripark i Nordland.
– Det som vil utløse den investeringen, er utlysningen på Vestfjorden fergesamband. Statens vegvesen har foreslått flytende hydrogen som drivstoff til de nye fergene.
Lastebiler fra Hyundai
Det andre prosjektet ligger i Viken, og er knyttet til en leveranse av hydrogen til inntil 500 hydrogenlastebiler fra Hyundai i det norske markedet.
Der holder Greenstat sammen med partnerne Nel Hydrogen, Akershus Energi og H2 Energi på å bygge opp et prosjekt hvor man vil søke om Enova-støtte.
Men det er stor usikkerhet rundt begge de store prosjektene de sikter seg inn mot.
– Hva gjør dere hvis disse prosjektene ikke blir noe av?
– Da jobber vi videre. Vi vet at det skiftet vi nå er inne i, kommer til å ta 10–20 år. Vi har akkurat begynt på det løpet.
Mener Norge er bakpå Frihammer, som har bakgrunn fra oljebransjen, trekker frem Statoils begynnelse, og de enorme investeringene som ble gjort i startfasen.
– Det tok ti år før de gikk i pluss. Vi tror det vil ta minst like lang tid for oss. Hvis vi ikke tør å bruke penger nå, kommer vi aldri i posisjon, sier Greenstatlederen.
Han påpeker at de politiske rammene må på plass, men at når de en gang kommer, vil de være klare.
Frihammer mener at EU har en veldig ambisiøs hydrogenstrategi, men at Norge er bakpå.
Må tjene penger på sikt Sunniva Bratt Slette, investeringsanalytiker i Storebrand Asset Management, mener det er grunn til å være varsom med tanke på alle de nye grønne selskapene.
– Økonomisk bærekraft er en del av dette regnestykket. Det hjelper ikke om man er bærekraftig, om man ikke tjener penger over tid, sier hun.
Slette understreker samtidig at hun synes det er spennende med så mange grønne selskaper.
Også Frihammer mener flere selskaper kommer til å bli priset for høyt.
– Men analytikerne er jo enige om at det grønne skiftet er ikke en flopp. Det er kommet for å bli, sier han.
Han trekker paralleller til dotcom-boblen, der mange selskaper ble overpriset.
– Men internett kom, sier Frihammer.
Jeg har plantet et mentalt bilde av hvor vi skal være i 2030. Da skal Greenstat være verdsatt til 100 milliarder.
Vegard Frihammer, gründer