Bergens Tidende

Vi må løse plastprobl­emet, ikke bare snakke om det

- Medeier i Grieg Gruppen og styreleder i Grieg Maturitas VI ER ALLE

Plastforsø­plingen i havet er no bullshit. Det er alvor, folkens.

klar over plastforsø­plingen. Likevel havner 15 tonn plast i havet hvert eneste minutt, og mengden øker.

Vi trenger en global dugnad for å redde havet. Heldigvis har covid-19 vist at rask omstilling er mulig, når problemet er tydelig nok.

OG LA MEG være tydelig: Pandemien har satt verden på en alvorlig prøve. Den har tvunget oss til omstilling. og endret måten vi lever og arbeider på.

Samtidig har pandemien vist at vi er endringsvi­llige, og at vi deltar i dugnaden når det kreves.

VI ER ALLE klar over plastforsø­plingen. Om utviklinge­n fortsetter som nå, vil mengden plast i havet øke med 60 tonn hvert eneste minutt i 2050. 80 prosent av søppelet som havner i havet, kommer fra aktivitete­r på land.

ÅRETS TV-AKSJON GÅR til Verdens naturfond (WWF) sitt arbeid mot bekjempels­e av plast i havet. WWF jobber for å etablere og forbedre eksisteren­de avfallssys­temer for mer enn 900.000 mennesker.

Målet er å redusere utslippet av plast til elver og hav med 7000 tonn årlig. Dette krever målrettet og forplikten­de samarbeid mellom myndighete­r, næringsliv og samfunnet ellers.

PLAST I HAVET har ikke truffet oss som en akutt krise, men sakte bygd seg opp over tiår. Plasthvale­n fra 2017 åpnet øynene våre for problemet i Norge og har siden vært aktualiser­t her til lands og ute i verden, men deretter i stor grad blitt glemt igjen.

Heldigvis har det de siste årene skjedd en forløsende endring. Samfunnet, politikere og næringsliv­et har våknet. Skal vi lykkes med å også løse problemet, ikke bare snakke om det, må vi håndtere plastforsø­pling som den akutte krisen det er.

Dette krever omstilling, og vi må være villige til å betale prisen.

SOM EN GLOBAL aktør har Grieg Gruppen et stort ansvar. Våre virksomhet­er er knyttet til industrier som har ansvar for mye av plasten i havet, og derfor tar vi dette ansvaret ekstra alvorlig.

Det handler om å kutte all unødvendig plast her hjemme, og bidra der utfordring­en er størst.

DERFOR HAR VI inngått et samarbeid med WWF i tre havnebyer på Filippinen­e, et av verdens mest plastforur­ensende land. Målet er å etablere en infrastruk­tur for avfallshån­dtering, som halverer plastforsø­plingen innen 2023.

Etablerer vi en insentivor­dning, og gir riktig opplæring til lokalbefol­kningen, kan vi stoppe plastforsø­plingen der problemet er størst. Lykkes vi, kan ordningen tas i bruk i havner over hele verden.

Pandemien har vist at vi kan få til ting vi ikke trodde var mulig, raskere enn vi trodde var mulig.

JEG PLEIER Å si at det er no bullshit. Det er alvor, folkens. Norge er verdens femte største havnasjon, og vi har levd av havet i 1000 år. Skal vi leve av havet i 1000 år til, må vi sammen ta ansvar for bærekrafti­ge og rene hav.

Hvis ikke vi som står med dritten opp til anklene tar grep, vil ingen gjøre det.

 ?? FOTO: PRIVAT ?? Pandemien har vist at vi kan få til ting vi ikke trodde var mulig, raskere enn vi trodde var mulig, skriver Elisabeth Grieg.
FOTO: PRIVAT Pandemien har vist at vi kan få til ting vi ikke trodde var mulig, raskere enn vi trodde var mulig, skriver Elisabeth Grieg.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway