Smittevernloven gir byråkratene for mye makt. Den bør endres.
Å vedta inngripende koronatiltak, må være politikernes ansvar.
JUSPROFESSOR EIRIK HOLMØYVIK ved Universitetet i Bergen har viktige prinsipielle innvendinger mot lovverket som er brukt under pandemien. Han mener nedstengingen av landet i mars var i strid med Grunnloven, fordi den ga for mye makt til byråkratene.
DETTE ER EN VIKTIG påpekning, som bør få konsekvenser for lovverket.
Når befolkningen utsettes for de mest inngripende tiltakene siden andre verdenskrig, bør ansvaret ligge hos regjering og storting.
HOLMØYVIK HAR UTREDET lovbruken under pandemien for regjeringens koronakommisjon, som skal granske hvordan staten og offentlige etater har håndtert smitteutbruddet.
Han viser til at det i realiteten var Helsedirektoratet som tok mange av de sentrale avgjørelsene i de hektiske dagene i mars. De fikk store konsekvenser for økonomi og samfunnsliv.
Direktoratet bestemte blant annet at frisører, fysioterapeuter og andre næringsdrivende måtte stenge en periode.
DE SOM SKREV og vedtok smittevernloven på tidlig 1990-tall, hadde neppe en global pandemi i tankene.
Loven gir omfattende fullmakter til Helsedirektoratet, et organ som er underordnet politikerne. Det var direktoratet som la rammene for nedstengingen av samfunnet i mars.
Vedtaket kom uten vurderinger om konsekvensene for økonomiske konsekvenser og sosiale hensyn, som er vanlig i andre lovverk.
EN OPPLAGT SVAKHET ved smittevernloven, er at Helsedirektoratet ikke kan holdes politisk ansvarlig, dersom noe går galt.
Å gi så mye makt uten ansvar til byråkratiet, strider mot Grunnlovens bestemmelse om at saker av stor betydning helst skal behandles i statsråd.
DET ER UHELDIG at koronakommisjonen ønsker å holde Holmøyviks utredning hemmelig til dens egen sluttrapport er ferdig, for å gjøre «helhetlige og vektede vurderinger».
Begrunnelsen er ikke betryggende. De prinsipielle innvendingene i utredningen er viktige.
De bør kunne debatteres mens pandemien fremdeles pågår, uten først å bli filtrert gjennom kommisjonens rapport.
HEMMELIGHOLDET HINDRER LIKEVEL ikke sunn politisk debatt om temaet. SV-leder Audun Lysbakken ønsker at Stortinget skal endre smittevernloven allerede i høst.
De som skrev og vedtok smittevernloven på tidlig 1990-tall, hadde neppe en global pandemi i tankene.
Helseminister Bent Høie (H) mener det er uansvarlig å endre lovverket midt i en pandemi.
HØIE HAR ET GODT poeng. Politikerne bør vente til koronakommisjonen er ferdig med sitt arbeid. Da bør de ha kunnskap nok til å kunne oppdatere utdaterte lovverk.
Pandemien er en ekstrem situasjon også i juridisk forstand. Smittevernloven har åpenbart godt av en grundig revisjon.