Hun sliter med å takle livet som leder og småbarnsmor
– Jobben interesserer meg ikke lenger. Og forholdet til mannen min er blitt helt flatt, skriver ukens innsender.
SPØRSMÅL: Jeg er en kvinne på 46 år som fikk barn etter at jeg fylte 42 år. Da hadde jeg gjort karriere i jobben og fått sjefsstillingen som jeg ønsket, og endelig traff jeg mannen jeg kunne tenke meg å stifte familie med. Vi fikk omsider to barn i løpet av fire år. Dette var en så stor glede at det først overskygget alt. Mannen min har også en krevende lederstilling og reiser mye i jobben. De siste to årene har vi knapt hatt to minutter sammen alene. Alt dreier seg om barn, jobb og det å få dagene til å strekke til. Noe de sjelden gjør. Lite søvn er det også blitt da den yngste hadde kolikk som baby, og fortsatt sover mest sammen med oss.
Overfor familie og venner later jeg som om alt er bra, for dette er jo selvvalgt.
Hilsen utslitt småbarnsmor og karrierekvinne
JOBBEKSPERTEN: Er du sikker på at «alle de andre» er så mye flinkere enn deg? Tror du ikke at også de ønsker å gjemme seg under dynen av og til? Alle lever vi i roller og dyktige skuespillere blir vi ettersom livet gir oss utfordringer. For hvem vil innrømme at vi ikke takler hverdagens stress og krav? Det var et bevisst valg å få barn såpass sent i livet ditt, du hadde tydeligvis prioritert jobb og karriere først og lyktes. Men det du opplever er bare stress, mas og slit. Livet består av faser.
Du trenger å finne tid til å være sammen med familien din, kunne nyte barna og være der for dem. Du blir sliten av søvnmangel og alt du ikke rekker. Og det må du ta alvorlig, for noe av det verste som kan skje, er at du blir utbrent, slik mange kvinner i din situasjon er blitt. Du har oppnådd det du ønsker både privat og på jobb, men du må ta noen grep for å finne balansen.
Hva med å ta en mindre ansvarsfull jobb som ikke krever så mye av deg nå? En jobb du gleder deg til å gå til, men som du kan legge fra deg når du går hjem. Det behøver ikke å bety at du ikke skal ha en mer krevende jobb igjen senere, dersom det er det du ønsker.
Eller kanskje mannen din er den som kan ta en mindre krevende jobb og være mer til stede hjemme? De små barna trenger at i hvert fall én forelder har noe overskudd, og det er ikke nødvendigvis kvinnen som må gi opp sin toppstilling.
Jeg råder deg til å ta en god prat med mannen din, høre hvordan han opplever denne fasen og snakke med ham om hvordan dere kan klare dette sammen.
Diskuter hvilke tiltak dere kan gjøre for å få mer tid til barna og hverandre. Trekk inn hjelp utenfra, organiser dere bedre og glem alt som heter fasade.
Karriere er i mine øyne å lykkes både i jobb og privat, hvilket betyr at en finner glede og inspirasjon begge steder. Vi må selv skape våre liv, og for å oppleve livskvalitet, må vi leve i pakt med verdiene våre. Jeg håper at du finner en bedre balanse mellom jobb og fritid slik at du klarer å glede deg over alt det fine livet ditt byr på.
JOBBEKSPERTENE
Institutt for global helse og samfunnsmedisin
Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO), Klinisk institutt 1, Det medisinske fakultet
BERGENS TIDENDE FREDAG 16. OKTOBER 2020