Her jogger studentene i nedoverbakke. Er det lurt, eller er risikoen for skade stor?
– Jeg har jo hørt meninger om at det ikke er lurt å løpe nedover, og at det kan være hardt for knærne.
joar.offerdal.vatlestad@bt.no
Det knaser i løv og grus. I solen er det fremdeles varme å hente, men i skyggen er det kjølig. Gult og oransje pryder fjellsidene i Isdalen i Bergen.
De samme fargene går også igjen blant en gruppe medisinstudenter som venter ved bommen som leder opp til det populære turområdet.
Hver tirsdag møtes de for intervalltrening i motbakke.
– Det var færre med tidligere, men det har eksplodert litt, sier Harald Nyland (22).
Etter litt oppvarming stiger både farten og stigningen på grusveien.
– Vi pleier å kjøre 13–15 intervaller på ett minutt med pauser på et halvt minutt, sier Emilie Olsen Bakke (22).
I pausene jogger og rusler noen av deltakerne litt ned igjen, slik at gruppen ikke blir altfor spredt.
Oppe ved demningen ved Tarlebøvatnet tøyes det og prates om løst og fast etter endt økt. Den opparbeidende varmen forsvinner fort, og da jogger de fleste ned igjen.
– Vi er heldige som har denne bakken. Det er en gang slik i Bergen at går man opp et sted, så må man ned igjen også, sier Eirunn Røtnes (24).
Så, har det å løpe nedover noe for seg, utenom å spare tid? Er det å løpe nedover bare forbundet med risiko for skade?
Obs på noen ting
– Nei, det er det ikke. Om man tåler det så er det god trening, for man blir sterkere av det, sier Jonny Hisdal, professor ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.
Som aktiv mosjonist har Hisdal gjennomført Norseman flere ganger. Hisdal sier det er noen ting ved løping nedover man bør tenke på:
Det gir en stor muskulær belastning, gjerne på muskler man ikke bruker så mye, fordi man jobber eksentrisk (bremser).
Tyngdekraft og fart gjør at det blir stor belastning på ledd mekanisk, som kan føre til skade.
Å løpe nedover for å bedre kondisjonen er bortkastet.
Løping nedover styrker muskulatur og ledd, så lenge man ikke blir skadet.
– På våren er det ikke uvanlig at utrente blir motiverte og kanskje løper litt fort nedover på hardt underlag. Da kan man få skader man lett kunne unngått, sier Hisdal.
– La bena jobbe
Som med all ny trening må man også gradvis venne seg til å løpe nedover, for å bygge opp riktig styrke.
– For dem som konkurrerer der man også løper nedover, så vil man bli bedre på det ved trening. Spesifisitetsprinsippet, altså å trene helt konkret på det man skal bedre, er sentralt, sier Hisdal.
For de tre medisinstudentene går det fint å jogge ned grusbakken.
– Å løpe nedover, om man tåler det, er ikke farlig, men man skal være forsiktig med farten og hvor bratt det er. Det er lurt å la bena jobbe, være avslappet i muskulaturen og å ta kortere og flere steg, for da minsker man belastningen, sier Hisdal.
For å trene hurtighet
– Kroppene våre er bygget for å tåle en del belastning, men om det blir ensidig og for mye av noe, så blir det fort slitasje på kroppen. Hvor stor belastningen blir er avhengig av underlag og hvor bratt det er, sier Arild Solheim, fysioterapeut hos Bergen Idrettsklinikk.
I sine løpekurs bruker han løping i nedoverbakke for å trene overfart.
– Da løper man med høyere fart og lavere innsats. Det er en fin måte å trene hastighet på, sier Solheim.
Å løpe i nedoverbakke medfører større fart og større krefter som påvirker muskulatur, kne og hofte.
– Om man har tilstander i kroppen som er sårbare for denne typen belastning, som skader i brusk og menisk, så skal man selvsagt være mer forsiktig, sier Solheim.
Starte forsiktig
Kroppen trenger tilvenning for å løpe nedover, sier Solheim.
– Om det ikke er for bratt så bør man bruke forfoten til å dempe og bremse. Mange som ikke er vant til å løpe nedover stritter imot i stedet for å la bena gå. Det gjør at belastningen blir større enn nødvendig. Derfor bør man starte med slake bakker og korte lengder, sier Solheim.
Selv er Solheim glad i å løpe nedover.
– Å løpe nedover er ikke nødvendigvis farlig. Man bremser relativt store krefter, og mange glemmer å tøye ut. Å tøye ut store lårmuskler er ofte en fin måte å forebygge kneplager på, sier Solheim.
– Alt med måte
For medisinstudent Nyland går det fint å jogge ned grusveien etter intervalløkten, men hardere og brattere underlag er mer utfordrende.
– Jeg måtte slutte med løping en periode grunnet slitasjegikt. Jeg trente mye annet, men tenkte jeg kunne prøve å være med på dette siden den går i motbakke og på grus. Her går det fint å jogge rolig ned igjen, men ned fjell som er bratte så er det verre for knærne, sier Nyland.
– Jeg har jo hørt meninger om at det ikke er lurt å løpe nedover, og at det kan være hardt for knærne, sier Bakke.
– Jeg tenker at alt kan gjøres med måte. Vi tripper rolig ned og unngår lange steg, som kan belaste muskulaturen mer. Selv opplever jeg at det er tyngre å gå nedover enn å jogge rolig, sier Nyland.