Vil vi ha amerikansk ulikhet i Norge?
Vi ser nå en ulikhet som vi trodde vi hadde lagt bak oss.
IBystyrerepresentant i Bergen, Senterpartiet
DET AMERIKANSKE presidentvalget har den ene kandidaten tette bånd til storkapitalen på Wall Street. Presidenten selv mener han er usedvanlig smart og har holdt formuen unna skatt, selv om han er styrtrik. Kan vi ane en slik utvikling i Norge? Vil vi det?
Tilliten mellom folk og politikere i USA er i fritt fall. Middelklassen har ikke hatt reallønnsvekst siden midten av 1970-tallet, og anslagsvis 12 prosent av innbyggerne lever under fattigdomsgrensen.
Hvor mange som er uten helseforsikring, er usikkert, men den gjennomsnittlige levealderen har sunket. Vi ser nå endeløse bilkøer der folk venter på mat, og det er mer enn 200.000 koronarelaterte dødsfall. Samtidig har børsene no
tert sitt beste augustresultat på 30 år.
HVA MED NORGE? E24 har angitt at meglerhusene har tjent opp mot 900 millioner på gode tider på Oslo Børs til tross
for koronakrisen. I statsbudsjettet foreslår regjeringen en skatterabatt på 1,37 milliarder på blant annet aksjer. Begrunnelsen er at dersom de rike slipper skatt på formue, vil de investere i nye arbeidsplasser som kommer alle til gode, og ulikheter blir jevnet ut. Derfor er skatter og avgifter kuttet med opp mot 30 milliarder siden Erna Solberg ble statsminister.
Og som ikke er det er nok: På Høyre sitt landsmøte ble de enige om å avvikle formueskatten helt.
Men det er uklart om reduksjon i formueskatt sikrer sysselsetting. Derfor bestilte regjeringen en rapport fra Frischsenteret for å belyse problemstillingen. Rapporten ble motsatt av det regjeringen ønsket. Det er svært uklart om reduksjon av formueskatten sikrer sysselsetting. Snarere tvert imot.
I NORGE HAR vi progressiv beskatning. Jo mer man tjener og har av verdier, jo mer betaler man i skatt. Offisiell statistikk har vist at den rikeste én prosent har tilegnet seg i underkant av ti prosent av all inntekt og har betalt 30 til 40 prosent i skatt. Men nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at de i virkeligheten til
egner seg dobbelt så mye av de samlede inntektene, og de betaler bare i underkant av 20 prosent i skatt.
Enda verre blir det med de superrike 0,1 prosent som tilegner seg seks prosent av all inntekt, men bare betaler mellom ni og 17 prosent i skatt.
HVA ER FORKLARINGEN? I offisiell statistikk brukes ligningstall. De rikeste har kunnet holde tilbake overskudd i bedriftene de eier, og dette har ikke blitt regnet med i ligningen.
Fra høyresiden, med Kristin Clemet i spissen, kommer de sedvanlige innvendingene om hvor interessant det er å trekke inn inntekter som ikke kan brukes. Vel, det interessante er at de økonomiske forskjellene er større enn det som kommer frem i offisiell statistikk.
Samtidig forringes lønns- og arbeidsvilkår for mange. Det skjer gjennom liberalisering og omfattende deregulering med tiltagende frihet for kapitalen. Det organiserte arbeidslivet forvitrer gjennom privatisering, flytting av arbeidsplasser, import av billig arbeidskraft og en svekket fagbevegelse. Resultatet er redusert kjøpekraft blant ufaglærte, lavtlønte og pensjonister, og én av ti i arbeidsfør alder er uføretrygdet. Og det er unge som i stor grad havner utenfor arbeidslivet.
VIL VI DETTE? Ønsker vi en ulikhet som i USA? Vi ser nå en ulikhet som vi trodde vi hadde lagt bak oss. Og den ser ut
til å øke på.