Slik opplevde Eyvinn (19) det å få to bonusmødre
Det er sommer i Bergen. Eyvinn Mathias Kvamme Vågstøl fyller 15 år, og det skal feires hjemme hos mor i Sædalen.
Morens venninne har kommet for å være med på feiringen. Dette er første gang barna møter henne som mors nye kjæreste.
– Jeg hadde allerede skjønt at hun ikke bare var en venninne. Det var jo ganske lett å se, sier Vågstøl.
I dag er han 19 år og har flyttet hjemmefra for å dra i førstegangstjenesten.
– Skjønte jo det var noe Akkurat når de møttes første gang er Vågstøl og bonusmor Karen Kvamme-Wågø litt uenige om.
– Husker du ikke at jeg var på besøk flere ganger? Som en lørdagskveld før bursdagen din. Vi spiste pizza og skulle se fotballkamp, men så fikk vi problemer med tv-en, forteller hun og ser bort på bonussønnen.
– Han var mest opptatt av å sitte i trappen med hunden din, skyter mamma Cecilia KvammeWågø inn.
– Jeg kan ikke huske det. Men jeg skjønte jo at det var noe, når mamma møtte den samme venninnen nesten hver kveld, sier Vågstøl.
I Norge er det over 80.000 barn som bor med foreldre og bonusforeldre.
En nyfamilie som vokser frem etter en skilsmisse kan involvere mange personer.
Dette kan være utfordrende å forholde seg til.
– En skikkelig utspørring Etter introduksjonen husker moren at sønnen var opptatt av å hente ut informasjon om hennes nye partner.
– En kveld kom han ut fra rommet sitt og begynte å spørre meg. Hvem er Karen egentlig? Er hun grei med deg? Han hadde en skikkelig utspørring, sier hun og smiler mot Eyvinn.
– Jeg måtte jo spørre for å vite hvem du tok med inn i familien vår, svarer han.
Som bonusmor er Karen Kvamme-Wågø blitt en naturlig del av familien, men det er likevel noen ting hun velger ikke å involvere seg i.
Spesielt i begynnelsen var det uvant å vite når hun kunne være streng og ta opp ting med barna.
Det hender at hun tenker at «dette er ikke mitt bord». Da ber hun barna om å snakke med mor eller far.
– Jeg husker i starten da jeg
var på nattevakt og Eyvinn var ute med kompiser på kvelden. Da ringte Karen meg for å spørre om det var greit at han var ute så seint, forteller Cecilia KvammeWågø.
Ifølge familieterapeut Jan Stokkebekk er grensesetting noe som ofte kan skape utfordringer.
– Det kan være vanskelig å forholde seg til steforeldre som går for raskt i gang med å ta en foreldreposisjon i forhold til grensesetting, sier familieterapeuten.
Han mener det er viktig at familien blir enige om hva det innebærer å være bonusforeldre.
Vågstøl var ni år da foreldrene gikk fra hverandre. Etter bruddet bodde han like mye hos mor og far.
– Var helt imot det
I begynnelsen var det vanskelig å forestille seg at foreldrene skulle finne nye kjærester.
– Jeg husker det ikke helt, men pappa sier at jeg var helt imot det. Det var ikke greit for meg at han skulle være sammen med noen andre enn mamma, sier Vågstøl.
I en skilsmisseprosess er det mange endringer som skjer samtidig. For noen barn kan det bli en dramatisk omveltning hvis en av foreldrene får ny partner tett på bruddet, forklarer Jan Stokkebekk.
For at overgangen skal bli bra mener han det er viktig at barna får støtte fra foreldrene. En viktig del av denne støtten kan være åpne samtaler og rom for å stille spørsmål.
– Det er snakk om tre mødre Vågstøls far, Ørjan Vågstøl, forteller at det tok fem måneder fra han møtte sin nye kjæreste til han presenterte henne for barna.
– For meg var det vanskelig, og derfor ventet vi en stund. Vi ville være sikker, og gjøre overgangen gradvis. Jeg var veldig spent på hvordan Eyvinn ville ta det, sier han.
Konen Beate Vågstøl Træen forteller at hun og bonussønnen brukte lang tid på å bli kjent med hverandre. For henne var det viktig at det skjedde på hans premisser.
– Forholdet vårt har alltid vært basert på respekt, og jeg er virkelig stolt av ham. Han er en god sønn og ikke minst en trygg og god storebror for sine småsøsken, sier Træen.
Vågstøl forteller at han har fått et godt forhold til begge bonusmødre sine.
– Det er jo snakk om tre mødre dette her, men det går fint, sier han og ler.
– Jeg skjønte at det viktigste for meg er at både mamma og pappa skal være så glade som mulig, selv om de ikke er sammen. Jeg setter stor pris på både Beate og Karen, sier han.
Lojalitetskonflikt
Det er ikke gitt at det å få en ny voksen inn i familien går knirkefritt.
Cecilia Kvamme-Wågø forteller at hun i utgangspunktet ikke var bekymret, og er glad for at det føltes naturlig å presentere sin kjæreste for barna.
– Men jeg tror det er viktig at foreldre er lydhøre. Det er mye som kan spille inn, for eksempel hvor lang tid det er gått etter bruddet og hvor gamle barna er, sier hun.
Familieterapeut Stokkebekk forteller at mange unge kan oppleve lojalitetskonflikt når en av foreldrene får ny partner.
– De kan få dilemmaer som at «hvis jeg blir venn med stefar, hvordan vil pappa reagere?», sier Stokkebekk.
Vågstøl forteller at han som barn tenkte en del på at moren var alene, da faren fikk ny kjæreste.
– Da hadde de det ikke likt lenger, sier han.
– Ingen å snakke med Familieterapeut Stokkebekk har åtte råd til unge som opplever at foreldrene får nye kjærester etter skilsmisse (se fakta). Selv om det å få bonusmødre har vært en positiv opplevelse, tror Vågstøl det ville vært fint om temaet ble mer snakket om utenfor hjemmet.
– Jeg hadde ingen å snakke med om dette. Det blir ikke tatt opp, og andre vet kanskje ikke at det er noe barn har lyst å snakke om, sier han.
Stokkebekk mener det er viktig at både barn og foreldre har et avklart forhold til hva de ulike rollene i familien betyr.
– Det er fullt mulig å få til en god familie også i skilsmissefamilier. Det er all grunn til å løfte frem bonusforeldre, og den gode relasjonen barn og bonusforeldre kan få, sier familieterapeuten.
– Hun er genuint interessert Det er spesielt én ting Vågstøl satte stor pris på da morens k jæreste kom inn i familien.
– Hun var mye på kjøkkenet, og når jeg kom hjem fra skolen spurte hun alltid om jeg ville ha noe godt å spise, forteller han.
19-åringen tror en av grunnene til at han og bonusmoren har fått et godt forhold er at hun viser interesse for å bli kjent.
– Jeg har en dyp interesse for tegneserier, og selv om Karen ikke har det så lytter hun og viser engasjement. Hun er genuint interessert i våre liv og våre interesser, sier han.
– Råd fra ulike perspektiver Vågstøl mener det har vært positivt med flere voksenpersoner å forholde seg til i ungdomstiden.
– Det er fint å ha mange som kan gi råd og vil at du har det bra. Det mest positive er at de er forskjellige, og kan gi råd fra ulike perspektiver, sier han.
Etter at foreldrene fikk nye partnere har Vågstøl fått to søsken hos sin far og bonusmor. Nå venter han spent på enda en lillebror,nårbonusmorKarenKvammeWågø har termin om kort tid.
– Det blir spennende. Jeg synes det er kjekt med småsøsken, og så er jeg glad på deres vegne, sier Vågstøl.
Kilder: SSB og Institutt for samfunnsforskning