Nå kan Iran igjen kjøpe våpen
FNs sikkerhetsråd avviste i august et krav fra USA om å forlenge våpenembargoen mot Iran, som utløper denne helgen.
USAs utenriksminister Mike Pompeo var rasende etter nederlaget i Sikkerhetsrådet og kalte beslutningen om å oppheve den 13 år lange våpenembargoen mot Iran for «utilgivelig».
USAs FN-ambassadør Kelly Craft anklaget de øvrige medlemslandene i rådet for «å være i selskap med terrorister».
President Donald Trump hevdet at USA med hjemmel i atomavtalen med Iran fra 2015 kunne tvinge gjennom en ny våpenembargo, men ble møtt med en kald skulder av de øvrige signaturlandene.
Trakk seg fra avtalen Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU minnet om at Trump i 2018 kunngjorde at USA trakk seg fra atomavtalen og derfor ikke lenger har noe de skulle ha sagt.
Dette gjentok de da Pompeo i midten av september hevdet at USA hadde reaktivert våpenembargoen ved hjelp av en såkalt mekanisme i atomavtalen og samtidig truet andre land med straffereaksjoner dersom de nekter å etterleve dette.
Russland var blant dem som tvert avviste dette og kalte det en illegitim handling uten internasjonale juridiske konsekvenser, og Irans ledelse anklaget Trump for å leve i «en fantasiverden» med seg selv som enehersker.
Museumsgjenstander
18. oktober utløper våpenembargoen, og Iran kan dermed fritt både kjøpe og selge våpen om landet ønsker. I hvor stor grad de vil benytte seg av muligheten, gjenstår å se.
En stor del av Irans forsvarsmateriell er i dag rene museumsgjenstander, konstaterer Economist.
F-14 Tomcat-flyene er
50 år gamle, og de britiske stridsvognene og amerikanske helikoptrene skriver seg også fra tiden før sjahen ble styrtet i 1979.
Vesten solgte store mengder våpen til Iran på 1960- og
70-tallet, men mellom halvparten og to tredeler av forsvarsmateriellet gikk tapt under den åtte år lange krigen mot Irak på 1980-tallet.
Selvhjulpne
Etter at ayatolla Khomeini overtok, ble det i stor grad også slutt på reservedeler, og landets egen våpenindustri har bare delvis greid å dekke behovene siden.
Russland, Kina og NordKorea bisto de første årene i utviklingen av ny militærteknologi, men Iran ble etter hvert mer selvhjulpen innen det meste, bortsett fra fly.
Iran produserer i dag en rekke moderne missiler og droner, og de har skutt opp satellitter. Landet er også selvforsynt både med håndvåpen, tyngre skyts og ammunisjon.
Mye av det som produseres, bygger imidlertid på til dels gammel teknologi som da landet i 2016 viste frem en egenutviklet stridsvogn. Den viste seg ved nærmere ettersyn å bygge på et chassis fra en amerikansk M60-Pattonstridsvogn fra 1950-tallet.
Russland og Kina
Når våpenembargoen nå er historie, drømmer trolig Irans generaler om flunkende nytt forsvarsmateriell, først og fremst i luften. Det er imidlertid uklart hva landet har råd til å kjøpe
Russland har alt antydet at de kan være villig til å selge nye kampfly til Iran.
Kina og Iran er også i ferd med å inngå en avtale om økonomisk og militært samarbeid, inkludert felles utvikling av våpen.
Begge land trår imidlertid varsomt, ikke som følge av truslene fra Trump-administrasjonen, men vel vitende om at de potensielt har mer pengesterke kunder hos Irans arabiske rivaler.