Forsker på hvordan musikk kan gi deg et lengre liv
Et liv med musikk er et lengre liv, mener hjerneforsker Stefan Kölsch. Her er hans tips til hvordan du kan få en bedre hverdag med musikk.
– Alle burde vite dette. Det er en av grunnene til at jeg har skrevet boken, sier Stefan Kölsch.
Han er professor ved Universitet i Bergen, og forsker på hvordan musikk påvirker hjernen. Nylig ga han ut boken «Gode vibrasjoner – musikkens helsebringende kraft».
– Mange sliter med negative tanker. Når de blir stresset, når det har skjedd noe trist, eller fordi man irriterer seg over en kjip eks eller kollega. I slike situasjoner er det enkelt å bruke musikken for å lette opp stemningen, sier han.
Ble headhuntet til Bergen Det er nå fem år siden Kölsch ble hentet inn som toppforsker ved Universitetet i Bergen fra universitetet i Lancaster i Storbritannia.
Da BT møter ham fredag morgen, har han nettopp levert sine to barn i barnehagen, og sier familien trives så godt i byen at de ønsker å flytte hit for godt.
– Da UiB spurte om jeg ville komme hit, kunne jeg ikke si nei. Ikke bare har UiB en veldig god avdeling for nevrovitenskap, men Bergen har også et orkester. Et veldig godt orkester.
Musikk mot depresjon Kvelden før sto han på scenen i Grieghallen med nettopp Bergen Filharmoniske Orkester.
Utover oktober arrangerer de Beethoven-festival, og Kölsch innleder konsertene deres med ulike foredrag om musikkens kraft.
Men hva er det egentlig med musikken som gjør den så helsebringende?
Vel. Bruker vi musikk til å påvirke sinnsstemningen vår i positiv retning, bidrar det rett og slett til at vi lever lenger, forklarer Kölsch.
– Men det handler om å bruke musikken riktig. For eksempel pleier folk som er deprimerte å høre på musikk som er trist og melankolsk, fordi det passer til hvilket humør de er i. Men for å komme i bedre humør, bør de heller høre på musikk som speiler den sinnstemmingen de ønsker å være i.
– Syng til barnet ditt
Kölsch har mange tips til hvordan du kan bruke musikk aktivt i ulike faser i livet (se faktaboks). Til og med før et barn er født.
Et foster kan nemlig høre lyder fra det er seks måneder gammelt. Og etter fødselen kan babyen huske hva det hørte mens det fremdeles var inne i livmoren.
– Babyer er veldig sensitive på lyder, og registrerer når noen som snakker til dem er stresset eller deprimert. Er du stresset, bør du derfor synge til barnet ditt. Da hører du ikke lenger deprimert ut, og det roer både deg og barnet ned.
Barn generelt får gode fordeler av å drive med musikk, forklarer Kölsch, blant annet bedre språkutvikling. Det kan også redusere faren for språkvansker og lærevansker.
Derfor mener han det er viktig å gi barn en mulighet til å drive med musikk, dersom de ønsker det.
– Musikk er en fantastisk måte å lære barn viktige og helt grunn
leggende ferdigheter på, som også er gøy. Jeg har aldri sett et barn som ikke liker musikk.
Forsker på Alzheimer Musikk bidrar til å frigi dopamin i hjernen, også kalt kroppens lykkehormoner. Én av hypotesene Kölsch jobber etter er at dopamin er med på å holde hjernen ung.
Musikken kan derfor også gi helsebringende effekter sent i livet. Kölsch jobber for tiden med en stor studie som undersøker hvordan man kan hjelpe pasienter med Alzheimers sykdom med musikk.
I dag finnes det ikke gode medisiner mot sykdommen, men foreløpige resultater i Kölschs forskningsprosjekt gir håp for fremtiden.
– Det er fremdeles for tidlig å slå dette fast, men de første resultatene kan tyde på at musikk kan forsinke Alzheimers.
Dersom resultatene viser seg å stemme, kan denne forskningen på sikt ikke bare føre til at pasienter med Alzheimer får et bedre liv. De kan også bo lenger hjemme før de legges inn på sykehjem. Det er godt nytt for et allerede presset helsevesen.
– Det er helt fantastisk og spektakulært om disse funnene skulle vise seg å holde, sier han.
Mange sliter med negative tanker. I slike situasjoner er det enkelt å bruke musikken for å lette opp stemningen. Stefan Kölsch, hjerneforsker