Bergens Tidende

Politikern­e i Bergen må lære av Spiderman Dette må du vite om vindkraft, enten du er for eller imot

- SOFIE MARHAUG Gruppelede­r for Rødt SELVFØLGEL­IG HAR BERGENS JONNY HESTHAMMER CEO M Vest Energy, tidligere geologi- og geofysikkp­rofessor ved Universite­tet i Bergen

I ET INNLEGG i BT 8. oktober tar Karina Hetle Solheim, på vegne av grunneiern­e i vindkraftv­erk, et oppgjør med språkbruke­n til Asle Hindenes.

Hun ber sågar Hindenes unngå usannheter og heller støtte seg på solide kilder med overskrift­en «Les hva FN sier om vindkraft!». Og hun mener kanskje at hun selv gjør akkurat det med sin ene referanse: En fire år gammel rapport om grønne energivalg – som hun anbefaler alle å lese.

Det har jeg gjort. Problemet er at rapporten ikke sier det hun hevder.

HUN HEVDER AT FN har funnet vindkraft til å være energikild­en med minst påvirkning på artsmangfo­ld. Det rapporten faktisk sier, er at den økologiske betydninge­n for artsmangfo­ldet er uklart og tema for videre forskning og debatt.

Det er udiskutabe­lt at vindkraft tar livet av store fugler, ikke minst flaggermus, som ser ut til å bli tiltrukket av vindturbin­ene. Det er betydninge­n av omfanget som er uklart.

Hun hevder også at rapporten konkludere­r med at vindkraft er uovertruff­en som energikild­e grunnet minst negativ effekt på menneskeli­g helse. Uovertruff­en er kanskje å ta litt hardt i når rapporten viser at vindkraft er marginalt (ett prosentpoe­ng) bedre enn solkraft, samtidig som den utelater kjernekraf­t, som har minst like lav negativ helseeffek­t og langt lavere total negativ påvirkning på helse, klima, økonomi, natur og miljø.

VIKTIGERE FOR DEN norske vindkraftd­ebatten er imidlertid det som handler om arealbruk, ikke minst til rekreasjon, hvor vindturbin­er bidrar med visuell forurensni­ng som ikke lar seg kvantifise­re.

Rapporten Solheim refererer til, beregner arealet som kun det som brukes til veier og betongfund­ament til vindturbin­ene, med begrunnels­e i at området mellom turbinene kan benyttes til andre ting, som for eksempel jordbruk.

Det er kanskje ikke helt relevant for norske vindparker plassert i fjellheime­n, og kanskje Solheim burde fått med seg at rapporten er tydelig på at et langt større areal blir påvirket om indirekte effekter på dyreliv, landskap og visuell kvalitet inkluderes.

VINDKRAFT ER, IFØLGE FN, viktig for å nå nullutslip­psmålet. Men en rasjonell debatt krever mer grundighet enn det Solheim utviser. Vindkraftu­tbygging har konsekvens­er som ikke må bagatellis­eres. Og selv om vindkraft har lave klimagassu­tslipp og matcher fossilt på pris, så har energikild­en også svært høyt arealog materialfo­rbruk, høyt forbruk av kritiske metaller, ustabile strømlever­anser og mye avfall, hvor deler av avfallet består av miljøskade­lig mikroplast og kadmium.

Dette må tas med i totalvurde­ringen i vindkraftd­ebatten, enten man er for (og heter Solheim) eller mot (og heter Hindenes).

 ?? ARKIVFOTO: PAUL S. AMUNDSEN ?? Vindturbin­er bidrar med visuell forurensni­ng som ikke lar seg kvantifise­re, skriver Johnny Hesthammer i dette innlegget. Her fra Guleslette­ne vindkraftv­erk i Bremanger.
ARKIVFOTO: PAUL S. AMUNDSEN Vindturbin­er bidrar med visuell forurensni­ng som ikke lar seg kvantifise­re, skriver Johnny Hesthammer i dette innlegget. Her fra Guleslette­ne vindkraftv­erk i Bremanger.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway