Færre bergensere tester seg for korona: – Vi er bekymret
Dersom du vil koronateste deg for å reise i julen, trenger du ikke gå i karantene. Betingelsen er at du ikke har symptomer på sykdom.
ingvild.rugland@bt.no
foto
For få bergensere tester seg for korona om dagen, mener medisinsk fagsjef Trond Egil Hansen. Bare 509 testet seg søndag. De siste ukene har over 1000 personer testet seg daglig.
– Vi er bekymret over at det er så få som tester seg nå. Kanskje er det bra, kanskje er det fordi det er mindre symptomer i befolkningen, og i så fall er det fint, sier Hansen.
Nå sier byrådet at de som tester seg uten å ha symptomer, slipper å gå i karantene mens de venter på svar.
Det kan være personer som ønsker å være sikre på at de er smittefrie før jul, eller av andre grunner.
– De som vil teste seg for å være sikre på at de ikke tar med seg smitte hjem til julebesøk i familien, oppfordres til å teste seg, men de vil ikke bli avkrevd karantene i påvente av testsvar, sier Hansen.
18 nye bergensere testet positivt for korona det siste døgnet.
Ber symptomfrie teste seg Folkehelseinstituttet har tidligere anslått at man kun oppdager cirka 40 prosent av dem som er smittet, fordi mange ikke får symptomer eller rett og slett lar være å teste seg.
Hansen håper nå å oppdage mer av den symptomfrie smitten.
– Det er en god idé å oppdage symptomfrie smittebærere, og det er også viktig for dem som eventuelt skulle være symptomfrie smittebærer å få det avklart, sier han.
Dette er også i tråd med Folkehelseinstituttets anbefalinger.
Mandag holdt helsebyråd Beate Husa og medisinsk fagsjef Trond Egil Hansen pressekonferanse for å orientere om koronatiltakene. Byrådsleder Roger Valhammer deltok ikke fordi han er i karantene i påvente av prøvesvar på korona. Han testet seg på grunn av forkjølelse.
Husa redegjorde for at ingen av tiltakene som gjelder blir opphevet ennå. De vil dermed vare til og med 6. desember. Husa sa at byrådet vil konkludere i slutten av denne uken.
Det ble gjort to presiseringer i de gjeldende tiltakene:
Butikkansatte og liknende trenger ikke lenger å bruke munnbind når de har over én meters avstand til andre personer og det er andre smitteverntiltak på plass. For eksempel bruk av visir, skillevegger og liknende.
Kulturarrangementer med forhåndssolgte, nummererte billetter med faste plasser kan gjennomføres som planlagt, selv om arrangementet ikke er ferdig innen 22.00. Hoteller må ikke stenge dørene klokken 22.00. Men alkoholserveringen må stenges 21.30 over alt.
Forstår skuffelsen
Husa sier hun skjønner at folk er skuffet over at bergensere og striler må leve med strenge tiltak i nok en uke.
– Jeg forstår at noen kan være skuffet over at vi ikke gjør store endringer, sier Husa.
Men hun sier at det er usikkert hvilke tiltak som har mest og minst effekt, og at det er de samlede tiltakene som har god effekt.
– Det er derfor risiko ved lemping av enkelte tiltak, sier Husa.
per.kristian.bjorkeng@aftenposten.no Noe positivt har viruset ført med seg. To omfattende prognoser tyder nemlig nå på at pandemien slår svært positivt ut for klimaet. Viruset blir den faktoren som vipper oss over fra tilsynelatende evig utslippsvekst til stadig nye fall i fossile utslipp. Om prognosene stemmer, da. Faktisk kommer viruset til å gi en varig klimaeffekt som er så stor at de globale utslippene i 2050 blir ni prosent lavere enn de ville vært uten pandemien.
Det er konklusjonen i en stor rapport fra DNV GL (tidligere Veritas). Den er skrevet av 111 eksperter og er på over 300 sider. Den ferske Rapporten Bloomberg New Energy Outlook har «bare» 65 medarbeidere, men konkluderer på samme måte.
Viruset er bare en av mange årsaker til utslippsfallet. De viktigste grunnene er at elbiler kommer til å slå gjennom globalt, og at kullkraftverk blir utkonkurrert av sol og vind.
Men viruset får overraskende stor betydning. I mars sank klimautslippene på kloden med hele 25 prosent. For 2020 som helhet anslås det at de totale utslippene kommer til å synke med åtte prosent sammenliknet med 2019.
Begge gruppene kommer riktignok frem til at klodens klimautslipp vil vokse litt igjen. Utslippsveksten vil ta seg opp igjen i flere år etter at vaksinen er satt, men vi nærmer oss uansett utslippstoppen.
– Psykologisk viktig
Therese Hugstmyr Woie leder
Bjørn Samset, klimaforsker
Natur og Ungdom. Hennes generasjon må leve med alle de utslippene industrialiseringen har forårsaket til nå. Hun tror det får stor betydning at vi nå trolig har passert utslippstoppen.
– Det er veldig demotiverende å se på økende utslipp. Man skal ikke kimse av psykologiske effekter og betydningen av slike prognoser. Jo flere som ser og tror at det går riktig vei, jo lettere blir det å legge om planer i retning av det grønne skiftet, tror hun.
Ifølge DNV GL fører koronaen til at den økonomiske veksten holdes tilbake med nesten ti prosent de nærmeste årene. Utsettelsen er hovedårsaken til at de globale utslippene i 2050 fortsatt vil være preget av pandemien.
Dersom bare politikk skulle være drivkraften, ville vi aldri fått til noe liknende.
Energiproduksjonen som helhet vil ikke falle. Men de fornybare kildene vokser kraftig, og de ikke-fornybare blir utkonkurrert. med oss de ytterst få positive tingene ved dette viruset, sier han.
Da Equinor i 2011 anslo når det maksimale utslippet fra kull skulle komme, tippet selskapets eksperter 2030. I stedet ble det 2015. Vil utviklingen gå raskere enn antatt på andre områder også?
I dag er det billigere å bygge ut vind og sol enn å bygge nye kullkraftverk i tre fjerdedeler av verden. I løpet av første halvdel av 20-tallet viser prognosene at det blir billigere å bygge ut ny sol og vind enn å drive eksisterende kullkraftverk.
Leder Marius Holm i Miljøstiftelsen Zero blir optimistisk av de nye prognosene.
– Heldigvis har ikke pandemien stanset investeringene i fornybare energikilder. I stedet setter investeringene nye rekorder, påpeker han.
Er det nok? 2100 kommer til å ha en temperaturøkning på 3,3 grader (altså dersom økonomien får råde uten politiske inngrep). DNV GL tror vi mest sannsynlig får 2,3 grader stigning i 2100 sammenliknet med førindustrielt nivå. Forskjellen på de to synes liten. Men i virkeligheten er den enorm. I en rapport fra FNs klimapanel blir risikoen for sammenbrudd i den globale matvareforsyningen vurdert som svært stor fra tre grader og oppover.
Straffen kommer