Emilie var en av få som visste hvordan venninnen hadde det. Til slutt ba hun andre om hjelp.
– Alle trenger hjelp til å rydde i tankene iblant, sier Sofie-Lill Lønøy (16).
Av og til kan tanker og følelser bli en eneste stor floke som hun ikke kommer seg ut av selv.
Venninnen Emilie Larsen Rådal (15) har nøstet i den floken mange ganger de siste årene.
– Når du forteller det til noen andre, kan de se situasjonen fra et annet perspektiv, sier Rådal.
Lønøy opplevde nemlig ungdomsskolen som alt annet enn enkel. De tre årene var preget av tungsinn, angstfølelse og søvnløshet. At venninnen lyttet, og torde å si ifra til andre, kan ha vært avgjørende, mener Lønøy.
Det verste Lønøy vet er når hun forteller hvordan hun har det og andre syns synd på henne.
– Jeg vil bare bli behandlet som normalt. Jeg er et helt van
Torill Larsen, forsker lig menneske, selv om jeg sliter av og til, sier Lønøy.
Behandler henne likt
Hun merket at Rådal ikke behandlet henne annerledes, uansett hva hun fortalte. Venninnen kunne til og med tulle med situasjonen, noe Lønøy satte pris på.
– Det er viktig å lytte og vise at du bryr deg om det de forteller. Ikke bare si at det kommer til å gå bra. Og hvert fall ikke begynne å snakke om dine egne problemer, sier Rådal og ler.
Jentene snakket ofte sammen på melding eller Snapchat. Av og til var det lettere å fortelle at hun hadde en dårlig dag på melding etter skolen, enn å si det midt i skoledagen, forteller Lønøy.
Var hun ekstra stille eller lei seg en dag, var ikke Rådal redd for å spørre hva hun tenkte på.
– Den som har det tøft, syns kanskje det er vanskelig å si ifra. Da er det utrolig fint med venner som spør, sier Lønøy.
Det har skjedd at Lønøy har delt «for mye», forteller hun. Det venninnen fikk vite, ble både tungt og vanskelig å bære alene.
– Det var en dag Sofie-Lill sa noen ting som gjorde meg veldig bekymret. Da snakket jeg med voksen på skolen dagen etter, sier Rådal.
Men først spurte hun Lønøy om det var greit, noe hun sa det var. Lønøy ønsket egentlig å få hjelp, selv om hun ikke spurte om det selv.
– Jeg syns det var litt ubehagelig å gå til en voksen. Men jeg sa det bare akkurat som det var, forteller Rådal.
– Og jeg syns egentlig det var ganske greit å snakke med noen eldre. Noen som har litt mer erfaring i livet, skyter Lønøy inn.
Viktig å være en god venn Det er viktig å være en god venn for en som har det tungt, forteller forsker Torill Larsen ved Universitetet i Bergen. Hun har forsket på blant annet effekten av omsorg og vennskap på psykisk helse.
Man skal ikke være redd for å spørre venner hvordan det går, men for mye omsorg kan gå negativt ut over en selv, sier forskeren.
– Går du for langt inn i hvordan vennen din har det, kan det gå utover din egen psykiske helse, sier hun.
Det er viktig å lytte, men man trenger ikke snakke om problemet hele tiden, heller. Larsen foreslår at man heller kan gjøre noe kjekt sammen, som å gå en tur eller spille et spill.
Hun anbefaler også å spørre om vedkommende har noen andre som hjelper dem, eller noen voksne de snakker med.
– Som venn må man vite at man ikke kan løse problemet for dem, men man kan støtte dem. Det er lov å si at du syns noen voksne burde vite om situasjonen, sier Larsen.
Dersom vennen din ber deg holde det hemmelig, kan du likevel gå til helsesøster eller lærer for din egen del. De har taushetsplikt, så langt det ikke er fare for liv og helse.
Snakk med noen du stoler på dersom du har det tøft, er jentenes råd. Det kan være en venn, foreldre eller en voksen på skolen.
Og vær forberedt på at den du snakker med kanskje syns det er tøft å høre, og spør om de kan fortelle det til en voksen.
– Uansett vet du da at du ikke er aleine, og at du har noen bryr seg om deg, sier Lønøy.
Det er lov å si at du syns noen voksne burde vite om situasjonen.