Stortingsflertallet avfeier flere krav om vindkraft
Stortinget skjerper vindkraftregimet tirsdag, men en rekke restriktive krav stemmes ned.
Anført av Høyre, Frp, KrF og Venstre strammer Stortinget kraftig innpå regimet fornyekonsesjoner til vindkraftutbygging på land tirsdag. Oppsummert betyr det: Mer makt til kommunene Stopp i subsidier
Mer kompensasjon Strammere tidskrav Opprydnings garanti
Krav til turbiner og høyder Mer skatt fra produsenter Tilbakeføring av natur skal skje i størst mulig grad etter endt konsesjon
SV, Ap, Sp og MDG vil nekte nye konsesjoner til vindkraftutbygginger i villmarks pregede områder eller i områder hvor utbyggingen truer utrydningstruede arter eller naturtyper. Forslaget har ikke flertall. Lars Halt brekken( SV) ber regjeringspartiet Venstre bidra til å berge store områder av verdifull norsk natur.
– Hvis Venstre stemmer for vårt forslag i Stortinget tirsdag, er det flertall for å si nei til vindkraft i villmarkspregede områder, eller områder hvor utbyggingen truer utrydningstruede dyr og planter, sier han til Aftenbladet.
– Dette er noen av våre mest verdifulle naturområder. Et parti som kaller seg naturvernpartiet, må nå kjenne sin besøkelsestid, sier han.
Ketil Kjenseth (V) er leder i energi- og miljøkomiteen.
– Jeg er mektig lei av å rydde opp etter det såkalte miljøpartiet SV i regjering. Nå reverserer vi den famøse endringen av konsesjonsregelverket de varme d på i 2009 og som skapte fritt frem for mange useriøse aktører, sier han.
Kjenseth har stor tillit til at kommunene sier nei til vindkraft i viktige naturområder som ikke allerede er vernet og er sårbar.
– Kommunene har gjort en stor jobb med økologisk grunnkart og artsregistrering takket være økte bevilgninger fra Venstre. Det er bredt flertall i meldingen for en mer restriktiv arealbruk, og Venstre har fått gjennomslag for å utvikle en klima- og naturkalkulator etter modell av Skottland, sier han.
– Fra 50 til 3 konsesjoner Under lister Aftenbladet opp andreutvalgt e forslag og formuleringer som stortingsflertallet stemmer ned tirsdag.
Ta da høyde for at en del av dette er eller blir dekket inn, eksempelvis om opprydning og avstand, der uenigheten reelt sett ikke er den største.
Ap, Sp, SV og MDG får ikke flertall for blant annet dette:
Legge frem en helhetlig
energi- og klimaplan neste år som omtaler behov, effektivisering og nye former for produksjon – sett i sammenheng med norsk klimapolitikk.
Konsesjon kan bare gis hvis fordelen ved tiltaket klart overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt.
I vurderingen av om konsesjon bør gis, skal det særlig legges vekt på konsekvenser for friluftsliv, landskap, naturmangfold, samiske interesser, sammenhengende naturområder med urørt preg og samlet belastning.
Sette av forskningsmidler til miljøvennlig energi og vindressurser, vindturbiners påvirkning på ulike miljø-, natur-, helse-og samfunnsinteresser samt juridisk rammeverk.
Konsesjonskrav o må dokumentere hvordan vindinstallasjoner i størstmuliggrad kan inngå i sirkulær økonomi.
Utarbeide klimaregnskap for den enkelte utbygging som en de lav konsesjons prosessen. Haltbrekken mener naturen har fått svakere beskyttelse under denne regjeringen.
– Det tillates oljeboring lenger nord enn noen gang. Det er gitt tillatelser til både vindkraft og andre inngrep i svært sårbar natur med Venstres velsignelse. Det holder ikke å snakke om det som skjedde for åtte år siden. Venstre sitter med makten nå og må ta ansvar. De vil ikke sikre de villmarkspregede områdene. Det er faktum i denne saken, og det er synd, sier han.
Kjenseth minner om at iskanten er 140 kilometer lenger sør enn da SV satt i regjering.
– Vi har vernet 5 prosent skog og 28 nye områder bare i dag. Vi har utpekt 150 nye naturreservater, så vi tar ansvar. Tallene taler for seg. SV og den rødgrønne regjeringen ga over 50 vindkraftkonsesjoner, de blå blå 40, og med Venstre i regjering, er tallet 3, avslutter han.
Hvis Venstre stemmer for vårt forslag i Stortinget tirsdag, er det flertall for å si nei til vindkraft i villmarkspregede områder, eller områder hvor utbyggingen truer utrydningstruede dyr og planter.
Lars Haltbrekken (SV)