Feil i fremstillingen av Sønstebyintervjuet
I BT 25. november kommenterer Frode Bjerkestrand vår utgivelse. Han beskriver vår bok som «en nøktern, men knusende gjennomgang av Michelets sentrale hypoteser».
Bjerkestrand kommer med flere gode innspill til debatten. Men hans omtale av vår utgreiing om uttalelsene til Gunnar Sønsteby er preget av noen misforståelser som det er viktig å rette opp i.
BJERKESTRAND SKRIVER AT vi «mener han [ Sønsteby] lider av minneforskyving» og han tar dette som et tegn på at vi trekker Sønstebys «kognitive evner» i tvil. Men her bruker vi nok begrepet ulikt.
Minneforskyvning (eller erindringsforskyvning) er en sentral del av historisk metode og noe som opptrer i nær sagt alle retrospektive kilder. Begrepet betyr at når folk skal huske tilbake, er det ofte detaljer som ikke blir gjengitt korrekt. Det betegner altså ikke en «kognitiv svikt», men et allmennmenneskelig fenomen. Dette er noe vi burde ha forklart tydeligere i boken vår.
VI HAR POENGTERT at «Intervjuet er gjort i 1970, 28 år etter hendingane, noko som aukar sjansen for minneforskyving». Vi konkluderer altså ikke med at det var minneforskyvning – slik Bjerkestrand gir inntrykk av – men presenterer dette som en faktor man må ta høyde for.
Bjerkestrand skriver også at Sønsteby selv sier at han fikk et varsel sommeren 1942. Det stemmer ikke. Han sier han «kom borti» jødeaksjonene tre måneder før, men spesifiserer ikke hva dette innebærer. For å få klarhet i dette må vi sette det Sønsteby sier i sammenheng med andre kilder.
BÅDE HISTORIKER ØYSTEIN Hetland og Michelets fagkonsulent Tore Pryser har de siste dagene gått ut i mediene og sagt at de finner det lite trolig at Sønsteby fikk et konkret varsel om aksjonene mot jødene sommeren 1942. Det er uansett ikke mulig å trekke vidtrekkende konklusjoner om konkrete varsler basert på denne kilden, slik Michelet gjør.