Innflytningsklare leiligheter på Sandsli

Gartnerlien består av 70 romslige leiligheter, fordelt på tre bygg. Leilighetene byr på gode kvaliteter som 1-stav parkett og kjøkken fra HTH med integrerte hvitevarer. Du har nå muligheten

til å sikre deg en av de siste leilighetene i nabolaget.

Sandslitunet kommer i et attraktivt område, med nærhet til både skole, turområder, arbeidsplasser og butikker. Med gode kollektivforbindelser og et mangfoldig servicetilbud er det

lagt til rette for et godt hverdagsliv på Sandsli.

silje.dyregrov@bt.no foto

Solen skinner, og luften er klar og kald. Lizbeth Osnes (29) er ute med hundene på Sula utenfor Ålesund. Hun elsker å gå tur i naturen.

– Dette er hverdagslykke for meg, sier 29-åringen.

Osnes vet så altfor godt hvordan det er å ha det vondt. For ni år siden tenkte hun at det var like greit om hun ikke levde lenger.

– Jeg var dypt ulykkelig. Det føltes som om jeg var omsluttet av et stort mørke, sier Osnes.

En film hun så tidlig på barneskolen, utløste det hele. Den handlet om en overvektig og venneløs jente som fikk et bedre liv etter at hun gikk ned i vekt. Men for Osnes ble utfallet et helt annet. Ting kom ut av kontroll, og hun utviklet etter hvert alvorlig anoreksi og angst.

– Det ble gradvis verre og verre, sier hun.

Korona og lykke

Nordmenn er generelt sett lykkelige:

Hver gang World Happiness Report publiserer sin årlige rapport, er Norge høyt oppe på listen.

På en «lykkeskala» fra 0–10, har Norge lagt jevnt på 7,5.

I 2020 var Norge rangert på femteplass, etter Finland, Danmark, Sveits og Island.

Men da forskere ved Folkehelseinstituttet målte nordmenns lykke i desember i fjor, var snittallet nede i 6,8. Koronaepidemien får skylden.

– Det er tall vi ikke har sett i Norge de siste ti årene. Akkurat nå har nordmenn det dårligere enn vanlig, særlig folk som bor i Oslo og Bergen, sier psykolog Ragnhild Bang Nes.

Hun er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og har forsket på lykke i 16 år.

Ikke én oppskrift for alle Men hvordan kan man egentlig bli lykkeligere?

– Jeg har forsket mye på tvillinger og familier. Mange av funnene våre gjorde folk pessimistiske, fordi de tenkte at gener betyr alt. Men det er absolutt ikke sånn, sier Nes.

Hun sier at det ikke finnes én oppskrift som virker for alle. Det avhenger blant annet av alder, interesser og personlighet.

– Derfor er det viktig å identifisere hva som gir glede for deg, og så gjøre mer av det. Lykke handler ofte om hverdagsglede, mener Nes.

Hverdagsglede

Dette kan Lizbeth Osnes skrive under på. I mai 2012 fikk hun nok. Da hadde hun akkurat møtt sin daværende kjæreste, og drømmen om å starte en familie ble viktig.

– Jeg skjønte at skulle det gå, så måtte jeg først bli frisk. Jeg kunne ikke sette et barn til verden da jeg var syk, sier Osnes.

Hun fikk hjelp av en psykiatrisk sykepleier til å snu om på tankene. Drømmen om å en gang bli mor, var hovedmålet. Men små delmål og gleder i hverdagen var like viktige.

– Jeg passet på å fylle dagen som en godtepose. Den inneholdt alt fra små gleder til større høydepunkt, sier 29-åringen.

Det kunne være å gå en liten tur med hundene, uten å besvime fordi undervekten gjorde

henne svimmel. Eller å spise en sjokolade uten å få panikk etterpå.

Langsomt merket hun at tankene ble mindre tunge og hun begynte å gå opp i vekt.

Måter å bli lykkeligere på Selv om det er individuelt hva som gjør deg lykkelig, er det noen aktiviteter som hjelper de fleste. I 2008 utformet britiske helsemyndigheter fem tips til å få bedre psykisk helse.

Dette mener også lykkeforsker Ragnhild Bang Nes er nyttige verktøy:

Knytt bånd

Gode relasjoner og bånd

til andre mennesker gir tilhørighet og glede, styrker oss i motgang og beskytter oss når vi står i kriser.

Ta deg tid til å være med familien. Eksempelvis: Arranger et fast tidspunkt der dere spiser middag sammen, spill et spill eller gå en tur sammen.

Prøv å slå av tv-en for å snakke eller spille spill med dine barn, venner eller familie.

Ta en lunsj med en kollega eller gjør en avtale med en venn du ikke har sett på lenge.

Besøk en venn eller et familiemedlem som trenger støtte eller selskap. Ring om pandemien setter grenser.

Vær fysisk aktiv

Å være fysisk aktiv gir ikke bare god fysisk helse, det gir også glede og mestring. Forskning viser at det gir bedre selvtillit, hjelper deg å sette og nå mål og gir bedre humør.

Er du i dårlig form, kan småturer i naturen eller nabolaget være en fin start. Forskning viser jo også at naturen demper stress og bekymringer og får oss i bedre humør. Og det skal ikke så mye til. Selv korte turer i naturen forandrer hjernen, ifølge forskning.

Begynn å trene på et treningssenter. Der kan du også få hjelp til å komme i gang.

Begynn å sykle til jobben.

Gå i gang med et hjemmetreningsprogram.

Lær deg noe nytt

Å lære nye ting kan gi bedre selvtillit og selvfølelse, ifølge forskning. Det kan også hjelpe deg å gi livet mening og å komme i kontakt med andre.

Meld deg på et kurs i noe du synes er interessant, som et bake-, språk- eller vinkurs. Eller prøv en ny hobby, eksempelvis en ny sport eller å male.

Prøv ut en ny oppskrift eller «bli kjent med» en ny forfatter.

Gå i gang med et prosjekt hjemme, som å fikse en ødelagt sykkel eller ordne i hagen.

Prøv nye arbeidsoppgaver eller å gjøre ting på en litt annen måte. Det kan være å bli bedre på å holde presentasjoner eller hjelpe andre med mindre erfaring enn deg.

Vær mer sjenerøs, bidra

Å gi og å være snill mot andre gir ofte mer glede enn å gi til seg selv. Det gir en følelse av mening og egenverd. Det hjelper deg også å komme i kontakt med andre.

Si takk til noen som har gjort noe for deg.

Spør en venn, familie eller kollega om hvordan de har det. Lytt godt etter hva de svarer.

Bruk tid med venner eller slektninger som trenger støtte eller selskap.

Tilby å hjelpe noen du kjenner med jobb- eller hjemmeprosjekter.

Meld deg som frivillig, for eksempel sjekk ut frivillig.no

Lev i nuet

Å legge mer merke til det som skjer her og nå, kan hjelpe deg å nyte livet mer og forstå deg selv bedre.

Vær til stede i omgivelsene: vær, farger, lukt og lys. Kjenn etter hvordan du har det og reflekter over følelsene dine.

Vær oppmerksom i samtalene du har.

Arv og sosial tilhørighet Hallgeir Sjåstad forsker på sosialpsykologi og underviser i lykkeforskning ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Psykologen er enig i at de fem punktene over oppsummerer det viktigste man kan gjøre om man vil bli lykkeligere. Men med ett forbehold.

– Flere studier tyder på at genetisk arv alene kan forklare mer enn 50 prosent av variasjonen i generell lykke. Folk er litt forskjellige fra naturens side, både i personlighet og væremåte, sier Sjåstad.

Han påpeker at blant de tingene man selv kan påvirke, er sosial tilhørighet avgjørende.

– Det å ha positive og gjensidige bånd til andre mennesker, er den enkeltfaktoren som betyr aller mest for lykken og livskvaliteten vår, sier førsteamanuensen ved NHH.

– Jeg lever det perfekte liv Lizbeth Osnes ble erklært frisk høsten 2012. Bare noen måneder senere ble hun gravid. Nå er hun gravid med barn nummer to og har akkurat flyttet inn i nytt hus med barn og samboer.

– Da jeg begynte prosessen i 2012, så jeg aldri for meg at jeg skulle ha det sånn jeg har det nå. Jeg lever det perfekte liv, sier 29-åringen som jobber som frilansjournalist og støttekontakt.

Hun har syv regler hun lever etter (se fakta). Dette er hennes råd til andre:

– Fokuser på det som gir glede her og nå. Sett deg langsiktige mål, men husk å finne hverdagslykken. Finn det som er viktig for deg for å ha det bra, sier Osnes.

For henne kan det være å male en vegg, kjøpe friske blomster, være i stallen, gå en tur i naturen med hundene eller lære noe nytt.

– Jeg har nådd de langsiktige målene jeg hadde. Nå handler det bare om hverdagslykke og å sette pris på livet her og nå, sier Osnes.