Oppussingen av rådhuset sprekker med 180 millioner
Sommeren 2018 ble den innvendige rehabiliteringen av rådhuset anslått til 350 millioner kroner. Nå er summen 530 millioner.
Det går frem av et fagnotat fra Etat for utbygging. De ønsker at prosjektet skal evalueres i ettertid, noe byrådet også er enig i.
Byrådet ber nå om at bystyret oppjusterer totalrammen for den innvendige ombyggingen til 530 millioner.
– Hva var det vi sa? Vi ble latterliggjort da vi foreslo å rive og bygge nytt, sier Harald Victor Hove, gruppeleder i Høyre.
– Det innvendige arbeidet sprekker med nesten 200 millioner kroner. Jeg frykter også for at kostnadene utendørs er ute av kontroll. Det tragiske er at det blir mindre til barnehage og skole, legger han til.
– Riktig å beholde rådhuset
Thor Haakon Bakke (MDG) er settebyråd for byråd for finans, naering og eiendom. Han er trygg på at sluttresultatet blir godt, selv om prosjektet er blitt dyrere enn først antatt.
– Det var riktig å beholde rådhuset og oppgradere det. Kvartalet vil bli flott når arbeidet er over. Dersom vi hadde revet og bygget nytt, ville det hatt en klima- og miljøkostnad, i tillegg til at vi hadde mistet dagens rådhus og verdien det representerer økonomisk og som kulturminne, sier Bakke.
– Underveis har det blitt avdekket utfordringer som vi har beskrevet og er åpne om i byrådssaken. Det var for eksempel ikke mulig å forutse covid-19 som har gitt en merkostnad på over 15 millioner kroner, legger han til.
Sommeren 2018 ble innvendig og utvendig rehabilitering av rådhuset vedtatt i bystyret.
350 millioner i 2018
Da var innvendig totalkostnad 350 millioner kroner. Samme høst ble prosjektet gjennomgått og kvalitetssikret. Forventet kostnad: 359,5 millioner kroner. Siden fortsatte det å øke. I økonomiplanen for 2020– 2023 ble investeringsrammen justert til 399,7 millioner kroner.
I den neste økonomiplanen, som ble vedtatt før jul, ble de innvendige kostnadene 439,3 millioner kroner.
For å få kontroll ble det i november 2020 gjennomført en analyse. Ny totalpris viser seg nå å vaere 530 millioner kroner.
Det er en økning på 180 millioner fra junivedtaket i 2018 og opp 90,7 millioner kroner fra siste handlings- og økonomiplan.
Slik forklares 90 millioner
Ifølge fagnotatet skyldes den siste økningen på 90,7 millioner kroner dette:
● Fremdrift/skjulte feil og mangler: 36,8 millioner
Prosjektet var organisert med to delprosjekt og fire byggeavtaler (entrepriser). Det ga «et komplekst grensesnitt mellom entreprisene».
Forsinket oppstart, uforutsette funn og avklaringer i rivearbeidene har også kostet tid og penger. Betongskadene var større enn antatt, og det ble funnet større mangler ved den originale armeringen.
I februar 2020 fant man et fem centimeter tykt ekstra puss-lag i kontoretasjene. Dette fremgikk ikke på opprinnelige tegninger, men gir om lag 700 tonn ekstra belastning på de baerende betongsøylene i fasadene, ifølge fagnotatet.
● Sikkerhetstiltak: 15,3 millioner
Sikkerhetsloven trådte i kraft 1. januar 2019 og stiller ekstra sikkerhetskrav til ulike bygg.
Rådhusprosjektet ble opprinnelig prosjektert som et normalt kontorbygg, og det ble ikke tatt hensyn til at det var krav om ekstra sikkerhetstiltak.
Merkostnaden skyldes blant annet høysikkerhetsdører og glass- og skuddsikring.
● Prisjustering: 18,5 millioner Kostnadsestimatet som ble lagt til grunn i mars 2019 var angitt i prisnivå for 1. kvartal 2019. Justering til prisnivå for 3. kvartal 2020 utgjør cirka 18,5 mill. kroner.
● Koronapandemien: 15,4 millioner
Brakkeriggen måtte utvides og økt renhold har kostet mer. Også fremdriften er blitt påvirket.
● Spesielle kostnader: 4,7 millioner
Krav om kunst i offentlige bygg ble ikke tilstrekkelig hensyntatt i opprinnelig budsjett.
Hva var det vi sa? Vi ble latterliggjort da vi foreslo å rive og bygge nytt. Harald Victor Hove, gruppeleder i Høyre