Det skal mye til for å stanse en bok
Etterkommere av motstandsfolk ønsker Marte Michelets bok om hjemmefronten trukket. Hvorvidt de får gjennomslag, er opp til forfatter og forlag.
Forfatter Marte Michelet har beklaget flere feil i boken Hva visste hjemmefronten fra 2018.
Etterkommerne er likevel ikke fornøyd: «Boken må trekkes fra bokhandlere og biblioteker, og alle feil rettes. Først da vil det stå respekt av en beklagelse,» skriver de i et debattinnlegg i Bergens Tidende.
Michelets forlag Gyldendal sier det er uaktuelt å trekke boken. Sammen med Michelet foretar de nå en grundig gjennomgang. De lover å rette faktiske feil.
Arne Vestbø er generalsekretaer i Norsk faglitteraer forfatterog oversetterforening (NFFO). Han sier det skal svaert mye til å stanse en bok. En slik beslutning må ligge hos forlag og forfatter i fellesskap.
– De har brakt ytringen ut i det offentlige rom og må velge hvordan de vil forholde seg til eventuelle motstemmer, sier han.
Vestbø sier ytringsfriheten står sterkt. Det å trekke en bok er først og fremst et etisk spørsmål.
– Det er vanskelig å si noe generelt om hva som må til. Da må man inn i enkeltsaker. Forfatter og forlag må i fellesskap vurdere motargumenter og hvordan forholde seg til det. Ingen av oss andre kan bestemme, sier han.
– Kan vaere riktig å trekke
Litteraturprofessor Jakob Lothe sier nye opplysninger kan gjøre det riktig og nødvendig å trekke en bok. Følgende spiller inn i vurderingen:
Det er påviselige feil i fremstillingen.
Mest tydelig blir problemet der personer som er omtalt i boken, historiske personer eller deres etterkommere, mener seg misbrukt eller utnyttet.
For sakprosa stilles det krav til at informasjon skal vaere etterrettelig.
Lothe har selv gitt ut bøker der han har intervjuet norske tidsvitner: Tidsvitner. Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen (2006) og Kvinnelige tidsvitner. Fortellinger fra Holocaust (2013).
På generelt grunnlag sier Lothe at holocaust er et belastet tema.
– Det gjelder også det norske holocaust. Hvis det er påstander mot personer, og indirekte deres etterkommere, som viser seg å vaere feil, er det alvorlig, sier han.
Plagiat og faktafeil
Det skjer av og til at bøker trekkes. Dette er noen eksempler:
Med rett til å drepe (1996) av Egil Ulateig handlet om hjemmefrontens likvidasjoner under krigen. Boken ble trukket tilbake hele to ganger, blant annet fordi forfatteren tok feil av antallet likvidasjoner. En revidert versjon, De gode mot de onde, kom tre år senere.
Kokeboken Sørlandsmat fra 2011 ble trukket på grunn av plagiat.
Eventyrerne. En fortelling om Aker i vår tid av forfatter Henrik H. Langeland ble trukket i 2018. Foranledningen var at Morgenbladet dokumenterte at flere partier i boken var sakset fra andre kilder.
Ungdomsboken 9. april 1940; 8. mai 1945 ble trukket i 2021. Bakgrunnen var at forfatteren hadde hentet opplysninger fra Marte Michelets bok om hjemmefronten.
Roser Michelets prosjekt
Historikerne Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen utga i 2020 en «motbok». Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten? er en kritisk gjennomgang av Michelets bok.
Lothe mener rapporten i tillegg til å dokumentere feil, stiller relevante spørsmål både ved kildebruk og historisk metode.
– En adekvat reaksjon kan vaere først å beklage. Deretter kan man gi ut en justert utgave med referanse til rapporten, sier han.
Lothe mener uansett at Michelets prosjekt er viktig.
– At hun har gått inn i stoffområdet som journalist og ikke som historiker, gjør ikke innsatsen hennes mindre prisverdig. Hun skriver godt om et stort og vanskelig tema. Men det er synd at hun har gjort disse feilene som trekker prosjektet hennes ned, sier Lothe.
En generell debatt om etikk i sakprosa førte i fjor til at forfattere fikk en etisk sjekkliste. Mange ønsket klarere retningslinjer.
Sjekklisten inneholder en rekke spørsmål som forlag og forfattere kan stille seg før, under og etter publisering. Det handler blant annet om hvem som omtales, forfatterens motiver, og hvilke kilder teksten er basert på.
– Kan dukke opp nye kilder
Knut Ola Ulvestad er forlagssjef for sakprosa i Cappelen Damm. Han sier de alltid forsøker å gjøre et grundig arbeid i forkant av utgivelse. Slik kan man unngå at en bok må stoppes i etterkant.
– Men det kan dukke opp nye kilder som rokker ved etablerte sannheter eller sannhetsgehalten i et utsagn. Alt som er til ulempe eller ubehag for levende mennesker og avdødes etterkommere, må vurderes grundig, sier Ulvestad.
Ulvestad presiserer at han uttaler seg generelt.
Fjernes ikke fra bibliotekene
Hvis en bok trekkes av forlag eller forfatter, går den ut av ordinaert utlån ved bibliotekene. Boken forblir likevel tilgjengelig i lukket magasin for lesing. Det forteller avdelingsdirektør Merete Lie ved hovedbiblioteket Deichman.
I slike tilfeller blir det informert om hvorfor en bok er trukket. Lie opplyser at bøker som er utgitt og innkjøpt, skal vaere tilgjengelige for forskning.
– Det kan vaere interessant å kunne sammenlikne ulike versjoner av historie eller tekst. Biblioteket avgjør hvilke bøker som står i hyllene, sier hun.
De har brakt ytringen ut i det offentlige rom og må velge hvordan de vil forholde seg til eventuelle motstemmer.
Arne Vestbø, generalsekretaer i Norsk faglitteraer forfatter- og oversetterforening