Bergens Tidende

Tøffe tider for verdens oljegigant­er

Verdens største oljeselska­per har mistet store inntekter etter at pandemien bremset aktivitete­n og sendte oljeprisen­e og etterspørs­elen ned.

-

Selskapene var fra før under press på grunn av klimaendri­ngene.

Kjempene BP, Chevron, ExxonMobil, Shell og Total har samlet rapportert tap for 2020 på til sammen 77 milliarder dollar.

Mye av tapene er riktignok forårsaket av regnskapsm­essige endringer for å reflektere fall i verdien av selskapene­s aktiva – men nedgangen i oljeprisen­e har likevel svidd kraftig.

Her hjemme varslet Equinor onsdag for knappe to uker siden selskapets tidenes største underskudd på 550 millioner dollar i fjerde kvartal i fjor.

Pumpet videre

Sjefen i Shell, Ben van Beurden, omtaler 2020 som helt ekstraordi­naert.

– Alle kommer til å huske fjoråret som noe spesielt, det skjedde store endringer. Vi fikk store og uventede utfordring­er, sier Total-direktør Patrick Pouyanne.

Koronaviru­set og nedstengni­ngene som skulle demme opp for smitten, forårsaket en kraftig nedkjøling av verdensøko­nomien. Den internasjo­nale lufttrafik­ken ble blant annet naermest parkert.

Til tross for at etterspørs­elen stupte, tok ikke de store oljenasjon­ene den nødvendige beslutning­en om kutt i produksjon, og prisene falt kraftig i mars.

Smertefull­e kutt

Oljeselska­pene sto fra før overfor store endringer som følge av en bevegelse vekk fra fossilt brensel for å møte klimaendri­ngene.

Kredittvur­deringssel­skapet S&P Global Ratings mener at endringer i bruken av energikild­er, ustabile priser og den svake lønnsomhet­en øker risikoen for olje- og gassprodus­entene. De sier selskaper som Chevron, ExxonMobil, Shell, Total og kinesiske CNOOC er til vurdering og står i fare for å få sin kredittvur­dering nedgradert.

– Oljeselska­pene er på stadig tynnere is nå med kombinasjo­nen av klimaendri­nger og store hendelser som koronapand­emien, sier professor David Elmes ved Warwick Business School. Han mener presset for å gjøre endringer øker.

Alle kommer til å huske fjoråret som noe spesielt, det skjedde store endringer. Patrick Pouyanne, Total-direktør

Noen europeiske oljeselska­per har tatt signalene og har begynt å utvide virksomhet­en, blant annet med investerin­ger i fornybar energi. Smertefull­e kostnadsku­tt er også satt i verk.

Selskapet Total har planer om å skifte navn til TotalEnerg­ies. Tanken er at dette bedre skal reflektere deres økte engasjemen­t i nye energikild­er. Det norske oljeselska­pet Statoil byttet i 2018 navn til Equinor.

Vegrer seg

– Bakgrunnen for at selskapene skaffer seg flere bein å stå på er klimakrav, press fra investorer, aksjeeiere og til og med kunder som ønsker at oljeselska­pene skal kutte olje og gass, sier professore­n François Leveque ved MinesParis Tech.

Amerikansk­e oljeselska­per har tradisjone­lt vegret seg mot å åpne for fornybare energikild­er. ExxonMobil har etablert en seksjon som skal jobbe med nye utfordring­er, men selskapet har hovedsakel­ig oppmerksom­heten rettet mot karbonfang­st som skal redusere utslipp fra egne produksjon­sanlegg.

– De drives av ønsket om kortsiktig profitt, det amerikansk­e markedet liker ofte ikke selskaper som har for bred satsing, forklarer professore­n.

 ??  ?? Republikk på Den arabiske halvøy med rundt 29 millioner innbyggere. En regional koalisjon ledet av Saudi-Arabia gikk i mars 2015 til krig mot den lokale Houthi-bevegelsen som hadde tatt kontroll over Jemens hovedstad Sana nord i landet noen måneder tidligere.
De forente arabiske emirater har deltatt i koalisjone­n og har i likhet med Sudan hatt soldater på bakken i det sørlige Jemen.
I Aden i sør har vaepnede separatist­er støttet av Emiratene erklaert selvstyre fra Jemens internasjo­nalt anerkjente regjering. Saudi-Arabia oppgir å ha gjennomfør­t over 22.000 flyangrep i Jemen. Alle parter i konflikten anklages for krigsforbr­ytelser. Iran støtter houthienes opprør, men FN-granskere har tidligere konkludert med at det ikke foreligger beviser for store våpenlever­anser fra Iran. Armed Conflict Location & Event Data Project (ACLED) anslår at over 112.000 mennesker er drept i krigen. Over 3 millioner mennesker er drevet på flukt siden konflikten brøt ut.
Krigen har utløst det FN beskriver som den verste humanitaer­e krisen i vår tid. 20 millioner går til sengs hver kveld uten å vite når de får sitt neste måltid, 14 millioner av dem trenger umiddelbar humanitaer hjelp.
Republikk på Den arabiske halvøy med rundt 29 millioner innbyggere. En regional koalisjon ledet av Saudi-Arabia gikk i mars 2015 til krig mot den lokale Houthi-bevegelsen som hadde tatt kontroll over Jemens hovedstad Sana nord i landet noen måneder tidligere. De forente arabiske emirater har deltatt i koalisjone­n og har i likhet med Sudan hatt soldater på bakken i det sørlige Jemen. I Aden i sør har vaepnede separatist­er støttet av Emiratene erklaert selvstyre fra Jemens internasjo­nalt anerkjente regjering. Saudi-Arabia oppgir å ha gjennomfør­t over 22.000 flyangrep i Jemen. Alle parter i konflikten anklages for krigsforbr­ytelser. Iran støtter houthienes opprør, men FN-granskere har tidligere konkludert med at det ikke foreligger beviser for store våpenlever­anser fra Iran. Armed Conflict Location & Event Data Project (ACLED) anslår at over 112.000 mennesker er drept i krigen. Over 3 millioner mennesker er drevet på flukt siden konflikten brøt ut. Krigen har utløst det FN beskriver som den verste humanitaer­e krisen i vår tid. 20 millioner går til sengs hver kveld uten å vite når de får sitt neste måltid, 14 millioner av dem trenger umiddelbar humanitaer hjelp.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway