Nye miljøkrav kan stoppa gruvedrift
Frå 1. januar neste år blir miljøkrava skjerpa i turistmagneten Naerøyfjorden. Dei nye krava kan bli kroken på døra for ei gruve med sterk klimaprofil.
Målet er aktverdig. Frå 1. januar 2022 kjem det krav som skal redusera lokal ureining i Naerøyfjorden. NOx-utsleppa skal ned.
Fjorden er sjølve indrefileten i Turist-Noreg. Den fekk verdsarvstatus saman med Geirangerfjorden i 2005, og det er nettopp hit cruiseskipa kjem stimande. No får desse to fjordane eigne og spesielt strenge utsleppsreglar.
I dalen opp frå fjordbotnen ligg gruva, Gudvangen Stein, som produserer råstoff til isolasjonsmateriale. No er dagleg leiar, Frode Øvsthus, redd for at ei sunn, lokal verksemd, med klar miljøprofil kan bli hard ramma av saerreglane. Saka kjem opp i Stortinget denne veka.
Krava vil, ifølgje Øvsthus, gje ein kraftig auke i utsleppa av klimagass frå drifta av Gudvangen
Stein, om råstoffet skal transporterast ut av verdsarvområdet med lastebilar.
– Vi har store investeringsplanar i miljøtiltak for å gjera dette til Noregs grønaste gruve. Med støtte på 1,6 millionar kroner frå Enova skal vi mellom anna bruka rundt elleve millionar kroner på elektrifisering av drifta. No er dette sett på vent, seier gruvesjefen.
Isolasjon av bygg
Gudvangen stein er, kort fortalt, ei anortositt-gruve åtte kilometer opp i dalen frå den ikoniske Naerøyfjorden. Her tok dei ut mineral for naerare 60 millionar kroner i fjor.
Råstoffet går til produksjon av steinull, og bidreg til eit av EUs viktigaste klimatiltak, isolasjon av bygg.
Logistikken for å få mineralet frå Gudvangen til europeiske fabrikkar er komplisert. Nokre av bulkskipa som lossar råvarer til industrien i Årdal, går vidare til Gudvangen og tek med anortositt som returlast til europeisk steinullproduksjon. 120 slike skip tok svippturen inn i Naerøyfjorden i 2019.
Saerkrav i verdsarvfjorden
I 2020 kom dei første saerkrava for NOx-utslepp i Naerøyfjorden (Tier I). Det har alt medført at enkelte av skipa som går til Årdal, ikkje får gå inn til Gudvangen.
Ifølgje Øvsthus vil det gjelda alle lasteskipa når det såkalla Tier II-kravet, som er ein utsleppsstandard for skip, etter planen blir innført i 2022.
Verksemda har vurdert fleire løysingar. I dag køyrer dei anortositten med tre eigne trailerar den korte vegen ned til lasteplassen ved fjorden.
Dei har vurdert å kjøpa den nedlagde ferjekaia i Bruravik i Hardanger. Då vil dei trenga 20 trailerar. Det vil bety naer
Vi løftar denne problemstillinga inn i saka, dette råkar gruvedrifta i Gudvangen urimeleg.
Terje Halleland (Frp), stortingsrepresentant
40.000 ekstra trailerlass over Voss årleg, og rundt 3000 tonn ekstra CO2-utslepp.
Dei vurderer transport ut av verdsarvområdet til Laerdal. Det betyr stor trailertrafikk forbi Flåm, og også kraftig auke i klimagassutslepp.
Eit alternativ er også å nytta skip som oppfyller krava. Dei vil då gå tomme frå Europa. Dette vil også auka utsleppa av klimagassar kraftig, med rundt 35 tonn CO2 for kvar last.
– Komplisert
Ifølgje gruvesjefen vil dette, i tillegg til kraftig auka miljø- og klimaavtrykk, også bli svaert dyrt og komplisert å få til.
– Vi er ei solid verksemd, men noko slikt vil eta opp heile overskotet, og det blir frå hand til munn. Vi har store investeringsplanar, og vil blant anna bli endå meir usynlege ved å flytta meir av verksemda inn i fjellet. Korkje dette eller elektrifisering kjem på tale så lenge vi ikkje har sikker framtid for utskipinga. I verste fall kan det bli kroken på døra, seier Øvsthus.
Han peikar på at bulkskip har ei levetid på mellom 25 og 30 år, og at reiarlaga jobbar med å redusera utsleppa frå nye skip.
70 ulike skip
– Kan de ikkje få bygd eigne skip eller gå inn med ein fast avtale med eit reiarlag?
– Det går ikkje, fordi krava til skipa er så forskjellige der ute. Mange av dei skal gå på europeiske elvar og kanalar, og har heilt spesielle spesifikasjonar. I 2019 brukte vi 70 ulike skip. Her er også samvirket med Årdal grunnleggande for å utnytta kapasiteten, seier Øvsthus.
Han peikar på at ein svaert liten del av siglingsdistansen går føre seg på verdsarvfjorden. Eit typisk bulkskip som lastar 4000 tonn brenn rundt 1000 liter olje på turen inn i Naerøyfjorden.
– Må vera eit arbeidsuhell
– Kundane våre stiller strenge miljøkrav til oss. Om vi no får auka klimautslepp svekker det verksemda, seier gruvesjefen.
Når det no er det ti månadar att til den nye forskrifta vert innført, vonar han på ei løysing der sjøfartsdirektoratet justere grensa frå 1000 tonn til 10.000 tonn. Då vil lasteskipa gå klar. Elles meiner Øvsthus ein kunne presisera at krava berre gjeld passasjer- og turistskip.
– Denne forskrifta må vera eit arbeidsuhell, eg vel å vera optimist, seier han.
– Fjordar med høg verdi
Det er Sjøfartsdirektoratet som har laga utsleppsreglane på oppdrag frå Klima- og miljøverndepartementet.
– Bakgrunnen er at desse fjordane har svaert høg verdi og at Noreg har teke på seg eit stort ansvar då desse fjordane kom på Unecos verdsarvliste, seier Bjørn Pedersen. Han er avdelingsdirektør for regelverk og internasjonalt arbeid i direktoratet.
Han seier at ingen er interesserte i at lokale verksemder må legga ned, men åtvarar samstundes sterkt mot å frita alle bulkskip frå NOx-krava. Ifølgje Pedersen er det stadig fleire skip som oppfyller desse krava.
Direktoratet jobbar no med ein rapport om dette som skal leggjast fram for departementet i mai. Han trur det er råd å finna ei løysing for Gudvangen stein innanfor regelverket.
– NOx-utsleppa kan la seg løysa, men om Naerøyfjorden får krav om nullutslepp, har dei store problem. Det kravet er det ikkje råd å oppfylla med dagens flåte, seier Pedersen.
Opp i Stortinget
Denne veka kjem saka opp i Stortinget. Frp-representantane Terje Halleland, Sylvi Listhaug og Kjell-Børge Freiberg har fremja eit representantforslag om å utsetja kravet om nullutslepp i verdsarvfjordane frå 2026 til 2030.
Halleland seier han i arbeidet med denne saka blei klar over at dei spesielle utsleppskrava som kjem frå 2022 råkar gruva i Gudvangen.
– Vi løftar denne problemstillinga inn i saka, dette råkar gruvedrifta i Gudvangen urimeleg, seier Halleland.
Han trur ei løysing vil vera å gi lokalt naeringsliv unnatak frå NOx-krava.
I innstillinga frå eit mindretal av Frp og Sp i Stortingets naeringskomite står det no: «Stortinget ber regjeringen legge frem unntaksbestemmelser som fortsatt sikrer naeringsliv som er avhengig av aktivitetene knyttet til skipsfart i verdensarvfjordene, og ivaretar gruvedrift i området.»
Viktig med strenge krav
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) skriv i ein e-post at han ser det som viktig å halda på strenge krav til utslepp frå skip i verdsarvfjordane.
«Samtidig ser jeg at dette kan vaere en utfordring for landbasert industri i områdene som benytter seg av lasteskip til frakt i en overgangsperiode.», skriv statsråden.
I lys av denne saka vil statsråden gi Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å sjå naerare på saka, og vurdera mogelege endringar i regelverket.