Bergens Tidende

Atle fikk nok av jobbreiser, flyttet til hytten på Geilo

– Jeg kunne ikke hatt det bedre, sier 58-åringen.

- SILJE DYREGROV silje.dyregrov@bt.no foto RUNE SAEVIG

Atle Trodal ser ut vinduet på kontoret. Snøen har lagt seg dypt til rette mellom bjørketrae­rne og over fjellene. Fra himmelen varmer solen den kalde februarluf­ten.

Vi er på en hytte 1000 meter over havet, syv-åtte kilometer fra Geilo sentrum. Dette har vaert hjemmet til bergensere­n de siste seks årene.

Da valgte Trodal å forlate et ganske annerledes liv i Oslo.

Skulle vaere leder hele livet

– I mange år så jeg for meg at jeg skulle vaere leder hele livet.

I 12–13 år var han leder, og til slutt direktør, for en forretning­senhet i teknologis­elskapet IBM.

Men etter hvert kjente han at noe ikke stemte: Personligh­eten hans passet ikke så godt som leder.

Trodal valgte å gå av, men fortsatte med lederutvik­ling i selskapet. I åtte år reiste han verden rundt. Han hadde mellom 100 og 120 reisedøgn i året.

– Selv om jeg trivdes i jobben, så hadde jeg en drøm om å starte mitt eget selskap, sier Trodal.

Sa opp jobben

58-åringen fra Bergen valgte å følge drømmen. Han reiste landet rundt og holdt foredrag, kurs og coaching for ledere.

Men igjen følte han at noe manglet. Han ville utnytte sine ressurser bedre. Samtidig ønsket han å bruke mer tid i naturen.

Han bestemte seg for å selge leilighete­n i Oslo og flytte inn i den gamle familiehyt­ten naer Geilo.

– Jeg har alltid hatt en kjaerlighe­t til naturen. Det fikk jeg nok av min far. Han var jeger og fisker hele sitt liv og tok meg ofte med på Hardangerv­idda.

Jeg føler meg hjemme i naturen, sier Trodal.

Støtte fra voksne barn

Like naturlig som at det ble Geilo, var det at han flyttet dit alene.

– Mine voksne barn synes det er stilig at pappa lusker rundt på Hardangerv­idda og lever det livet jeg gjør. Mange jeg møter sier det er et valg de selv kunne hatt lyst til å ta, sier Trodal.

Han kjenner seg ikke igjen i alt snakket om ensomhet.

– Jeg koser meg sånn alene. Jeg elsker når det bare er naturen og meg. Naturen er en god samtalepar­tner for meg, sier han.

Da han flyttet, hadde han allerede hatt hjemmekont­or i mange år. Likevel innebar de fleste oppdragene fysiske møter Norge rundt. Nå handlet det om

å gjøre alle kursene, foredragen­e og coaching-timene digitale.

Da koronaen kom for ett år siden, ble hjemmekont­or plutselig normalen. Det ble også en hjelpende hånd for Trodal.

– Før korona ville alle helst at vi skulle treffes fysisk. Nå har alle begynt å jobbe digitalt. Jeg var heldig som allerede var godt i gang.

Tips for hjemmekont­or

Trodal elsker livet med hjemmekont­or. Han har disse tipsene for å trives og mestre bedre hjemmekont­or:

Ta pauser: Å jobbe krever mye mental energi. Ta deg en-to pauser før og etter lunsj, for eksempel en tur ut eller en liten hvil på sofaen. Ha fast lunsjtid.

Skill privatliv og jobb: Rigg deg til med et «fast» kontor. Ikke sitt ved stuebordet. Da forsvinner lett skillet mellom jobb og fritid.

Book en time med deg selv hver uke: Ta deg en time hver uke der du reflektere­r over hvordan du gjør det i jobben din. Hva er bra, hva bør gjøres annerledes? Dette er litt tabu. Men de som gjør det best i yrkeslivet, gjør dette.

Skap fellesskap på jobb: For å trives og vaere motivert på jobb, må man føle naerhet og tillit. Dette er sjefens hovedoppga­ve, men du kan også gjøre noe selv. Del av deg selv der det passer i videomøten­e, eller ta en telefon til en du ikke har snakket med på en stund.

Møtefrie dager

Rådene støttes av Nils Brede Moe, forsker i Sintef. Han har også noen tilleggsrå­d:

Ha møtefrie dager. Spesielt for ledere er dette lurt. De sliter mest med å skille jobb og privatliv.

Samarbeid. Deler man opp oppgavene, blir man ofte sittende alene og isolert. Da går ting saktere, det blir kjedeliger­e og man føler mindre fellesskap. Book tid på video og løs oppgaver sammen.

Møt kolleger ute: Skal virtuelle og digitale team fungere, må man møtes fysisk. Gå tur med en kollega eller møtes ute med avstand.

Bruk gode chatverktø­y: Ha verktøy for rask kommunikas­jon og tilbakemel­ding. Da føler man seg mindre ensom. Slack er eksempelvi­s bedre enn e-post.

Ha korte, daglige møter: Da kommer man i gang med dagen og får sett de andre. Det bygger fellesskap.

– De finnes tre typer av dem som jobber på hjemmekont­or. De som elsker det, de som aksepterer det og de som misliker det. Nyansatte tilhører ofte den siste gruppen, fordi de har lite nettverk og ikke vet hvem som vet hva. Ledere også, spesielt de som holder på gammel praksis med å ha kontroll på alt, sier Moe.

– Tror du at det blir mer hjemmekont­or etter korona?

– Det kommer an på type jobb og selskap. Men mange vil nok ha to-tre dager hjemme og to-tre dager på jobb fremover også, sier Moe.

Tre ting som er avgjørende

Christina Nerstad forsker på motivasjon og jobbengasj­ement. Hun mener det er tre ting som avgjør om vi er motivert i jobben:

Kompetanse: At vi føler oss kompetente og at vi mestrer og utvikler nye ferdighete­r.

Selvbestem­melse: At vi kan vaere med på å bestemme når det gjelder arbeidsopp­gaver og hvordan de skal utføres. Dette handler også om å føle seg fri til å velge og ha valgmuligh­eter.

Tilhørighe­t: At vi kan utvikle naere relasjoner og føle oss knyttet til andre.

– Når disse tre behovene ikke blir dekket, er risikoen større for emosjonell utmattelse. Dette er en viktig indikator på utbrenthet, sier Nerstad.

Man kan gjøre en del selv for å dekke disse behovene, men arbeidsgiv­er spiller også en viktig rolle (se fakta).

Drar dit vinden tar ham

I gangen på hytten 1000 meter over havet, kler Atle Trodal på seg. Hjemmekont­oret byttes ut med en liten langrennst­ur. Som selvstendi­g naeringsdr­ivende har han mulighet til å vaere spontan.

Han føler han endelig er der han skal vaere.

– Jeg har kommet i utrolig god kontakt med mine behov. Jeg kunne ikke hatt det bedre, sier Trodal.

– Hvilket råd har du til dem som vurderer å bytte jobb eller gjøre andre store endringer i livet sitt?

– Det er ikke sikkert du må bytte jobb. Kanskje det holder å gjøre noe med rollen du har på jobb. Vi må uansett lytte mer til personligh­eten vår. Tilfredsst­iller vi behov i personligh­eten vår, øker livskvalit­eten betrakteli­g. Altfor mange undertrykk­er dette i forsøk på å tilfredsst­ille alle rundt seg, sier Trodal og legger til:

– Om rikdom er penger, følg IQ-en din. Om rikdom er livet, følg personligh­eten din.

Mange jeg møter sier det er et valg de selv kunne hatt lyst til å ta.

Atle Trodal

 ??  ??
 ??  ?? Før hadde Atle Trodal 100–120 reisedøgn i året. De siste årene har han stort sett bare vaert på Geilo.
Før hadde Atle Trodal 100–120 reisedøgn i året. De siste årene har han stort sett bare vaert på Geilo.
 ??  ?? Han har kjøpt grønnskjer­m-utstyr. Det gir ham muligheten for spesielle effekter på foredragen­e, som at han blir plassert på toppen av en fjelltopp mens han snakker.
Han har kjøpt grønnskjer­m-utstyr. Det gir ham muligheten for spesielle effekter på foredragen­e, som at han blir plassert på toppen av en fjelltopp mens han snakker.
 ??  ?? – Jeg jobber mye, så jeg skal ikke skryte på meg at jeg plutselig er vekke i dagevis. Men jeg sover masse i telt og snart drar jeg på en ukestur på Hardangerv­idda. Da tar jeg toget til Finse, har med pulk og skisegl og drar på loffen dit vinden bringer meg, sier Atle Trodal.
– Jeg jobber mye, så jeg skal ikke skryte på meg at jeg plutselig er vekke i dagevis. Men jeg sover masse i telt og snart drar jeg på en ukestur på Hardangerv­idda. Da tar jeg toget til Finse, har med pulk og skisegl og drar på loffen dit vinden bringer meg, sier Atle Trodal.
 ??  ??
 ??  ?? Tenk gjennom og bli bevisst på hva som skal til for å få dekket behovene for kompetanse, selvbestem­melse og tilhørighe­t. Når man vet dette, er det lettere å kommuniser­e til både leder og kolleger. Da kan det også vaere enklere aktivt å oppsøke situasjone­r og relasjoner som kan bidra til at behovene dekkes.
Ved siden av lederutvik­ling er han frilansgui­de for Hvitserk. Han holder også digitale turforedra­g.
Tenk gjennom og bli bevisst på hva som skal til for å få dekket behovene for kompetanse, selvbestem­melse og tilhørighe­t. Når man vet dette, er det lettere å kommuniser­e til både leder og kolleger. Da kan det også vaere enklere aktivt å oppsøke situasjone­r og relasjoner som kan bidra til at behovene dekkes. Ved siden av lederutvik­ling er han frilansgui­de for Hvitserk. Han holder også digitale turforedra­g.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway