VAKSINE: Kanskje blir det enklere å forstå verdien av vaksineprogrammer, nå som konsekvensene av å heller la virusene herje blir så tydelige.
Kanskje kan pandemien dempe vaksinemotstanden.
DA ALVORET I pandemien gikk opp for verden på vårparten i fjor, måtte vi samtidig erkjenne at det bare er én ting som kan få hverdagen tilbake: en vaksine. Det er dessverre umulig å knekke pandemien med ikke-medisinske tiltak. Bølgene med smitteøkning og dødsfall kommer igjen og igjen, og den svenske taktikken med å oppnå flokkimmunitet på naturlig vis er for lengst erklaert mislykket.
Her er det bare å brette opp ermet.
HVORDAN SVARER SÅ vaksinemotstandere på dette?
Såkalte «anti-vaxxers» legger mye innsats i å spre frykt og konspirasjonsteorier om vaksiner. Internett er deres yndlingskanal, men senest i januar fikk nordmenn skremselspropaganda levert i postkassen.
Aktivistene spiller på en blanding av mistro mot myndighetene og personlig frihetskamp.
I 2019 erklaerte Verdens helseorganisasjon (WHO) vaksinemotstand som en av de ti største globale helsetruslene.
HEIDI LARSEN, DIREKTØR ved London School of Hygiene and Tropical Medicine, sier til The Guardian at hun tror koronapandemien kan få en todelt effekt:
De virkelig innbitte vaksinemotstanderne får vann på møllen. Disse konspirerer blant annet med at myndighetene har laget koronaviruset, kun for å lure befolkningen til å ta en vaksine som gjør oss enklere å kontrollere.
For dem som bare er mildt urolige og skeptiske, kan pandemien derimot vise hvor viktige vaksiner er for folkehelsen, og gjøre dem mer positive.
DET ER HELT greit å vaere skeptisk til vaksiner. Takket vaere store økonomiske insentiver, og omfattende internasjonalt samarbeid, ble vaksinen klar i det som kan føles som overraskende kort tid.
I tillegg er vi privilegerte: De sykdommene vi vanligvis vaksinerer oss mot, som meslinger og kopper, er – nettopp takket vaere vaksinen – nesten fravaerende i Norge. Det gjør at vi glemmer hvor farlige de er, og hvor mange liv som reddes takket vaere vaksiner.
Dette forklarer hvorfor befolkningen i høyt utviklede land, og saerlig i Europa, er mye mer skeptiske til vaksiner enn de er i Asia og Afrika.
Korona er nå et virus det er enkelt å se farene ved. Både frykten for egen helse, for sårbare grupper og de ubeleilighetene som kommer med nedstengningen av samfunnet, kan gjøre det enklere for oss å forstå hvor viktig vaksinen er. De vanlige bivirkningene, som hodepine og trøtthet, fremstår overkommelige, ikke mistenkelige.
VI ER SAMTIDIG avhengige av flokkimmunitet for å få korona under kontroll. Det vil alltid vaere noen som ikke kan ta vaksinen på grunn av allergier eller sykdommer, og den er bare rundt 90 prosent effektiv.
Dette gjør det helt avgjørende at de av oss som tåler vaksinen helt fint, faktisk tar den.
Vaksinene mot covid-19, er utviklet med en moderne, syntetisk teknologi. Den eksponerer oss bare for deler av viruset, ikke hele. Dette gjør vaksinen, og testingen av den, tryggere.
Det er altså en modernisering av vaksineteknologien som gjør at den er blitt ferdig så raskt – ikke snarveier.
Politikere, leger og helseinstitusjoner har et stort ansvar for å gi folk informasjon om vaksinen, slik at de ikke føler seg som prøvekaniner.
FLERE LAND SLITER med sterk vaksineskepsis. I England har 15 prosent av dem som har blitt tilbudt vaksinen, takket nei.
Enkelte undersøkelser har funnet at så mange som halvparten av amerikanerne ønsker å vente med vaksinen, eller ikke ta den.
Flere advarer nå om at det ikke er tilgangen på vaksiner som kommer til å bli problemet – men at folk ikke vil ta den.
I NORGE SER det så langt bra ut. Blant dem som har blitt tilbudt vaksinen i Oslo, har bare seks prosent takket nei.
Andelen som sier de vil ta vaksinen, har nesten doblet seg fra høsten 2020 til nå. Også blant sykepleierne, som først var skeptisk, er andelen som vil vaksineres gått fra 50 til over 80 prosent. Mange av dem som fortsatt svarer nei forklarer det med helsemessige årsaker som graviditet, ikke vaksineskepsis.
Dette har vaert en positiv overraskelse for helsemyndighetene, og kan tyde på at Norge har lyktes godt med å informere og trygge befolkningen. Faren er likevel langt ifra over.
SÅ LANGT ER DET den eldre befolkningen som har fått tilbud om vaksinen. Det er ventet at yngre, som ikke er like redde for koronasykdom, oftere vil takke nei.
Men dersom vi ikke oppnår god vaksinedekning, vil vi ikke oppnå flokkimmunitet. Da vil mange av de sårbare gruppene som ikke har muligheten til å ta vaksinen, fortsatt vaere sterkt utsatt.
Det er derfor avgjørende at myndighetene klarer å formidle to ting til befolkningen: Vaksinen er trygg. Og vi kan ikke åpne samfunnet før mange nok har tatt den.
VI SOM INNBYGGERE har også et ansvar for å sette oss inn i det vi er skeptiske til, men som andres helse avhenger av at vi gjennomfører. Helse Bergen har god informasjon på sine nettsider, som også imøtekommer folks uro på en seriøs måte.
Mediene har også et ansvar for å holde hodet kaldt når de formidler informasjon om vaksinen. Som Astma- og allergiforbundet sier på sine nettsider: «En reaksjon på en koronavaksine er førstesidestoff – en reaksjon på en annen vaksine er sjelden det.»
NOE GODT KAN tross alt komme ut av denne pandemien.
Dersom vi oppnår økt kunnskap om vaksiner, forskningen på disse og hvor trygge og nyttige de er, er det positivt for vaksinedekningen generelt.
Kanskje blir det enklere å forstå verdien av vaksineprogrammer, nå som konsekvensene av å heller la virusene herje blir så tydelige.
Kanskje blir det enklere å forstå verdien av vaksineprogrammer, nå som konsekvensene av å heller la virusene herje blir så tydelige.