Søvnkurer er ikke til skade for barnet

I DEBATTINNLEGGET «NATURLIG at småbarn får sove med voksne», trykket i BT 7. februar i år, kritiserer sosialantropolog Tonje Jacobsen-Loraas en tekst jeg har forfattet. Teksten tar for seg ekstinksjon (såkalt gråtekur, der barnet ikke får vaere i foreldrenes seng, red. anm.) som behandlingsmetode ved søvnløshet hos barn, og Jacobsen-Loraas fremsetter to påstander som jeg ønsker å gå i rette med.

DEN FØRSTE PÅSTANDEN er at ekstinksjon er likestilt med omsorgssvikt. Metoden, som det foreligger ulike varianter av, går i hovedtrekk går ut på å redusere og utsette respons på oppmerksomhetssøkende atferd og gråt fra små barn som ikke sover. En skal ikke belønne atferd som er uforenlig med søvn.

Dersom barnet signaliser redsel, smerte eller annet ubehag, skal metoden ikke brukes. Metoden anbefales generelt ikke for barn under seks måneder.

FLERE ENKELTSTUDIER OG litteraturgjennomganger har vist at metoden er effektiv. Det har også spesifikt vaert undersøkt om metoden har negative effekter med tanke på stress for barnet og tilknytning til omsorgsgiver. Intet belegg for dette er funnet.

Det er ellers godt kjent fra forskning at ubehandlet søvnløshet hos barn, disponerer for fremtidige laerevansker og psykososiale problemer.

DET ER DERFOR problematisk at det fremsettes udokumenterte påstander som i verste fall kan bidra til at barn og familier frarøves effektiv behandling for søvnproblemer, og som videre kan resultere i at barn får økt risiko for fremtidig funksjonssvekkelse og uhelse.

DEN ANDRE PÅSTANDEN som fremsettes av Jacobsen-Loraas, er at det er et misforstått selvstendighetsprosjekt å separere barn fra voksne om natten. Den mest omfattende sammenstilling av litteraturen på dette feltet, ble publisert av MilevaSeitz og medforfattere i tidsskriftet Sleep Medicine Reviews i 2016.

Artikkelen deres bygger på en gjennomgang av 659 enkeltstudier omkring temaet. De viser til at det er store kulturelle forskjeller i samsovingspraksis. Samsoving er vanlig i asiatiske land, men langt mindre vanlig i den vestlige verden.

GJENNOMGANGEN PEKER PÅ noen positive sider ved samsoving, som fremme og lette av amming, samt flere potensielle negative sider, som svekket søvn hos barnet og svekket tilfredshet med den voksne parrelasjonen.

Det konkluderes med at det samlet ikke finnes støtte for at samsoving styrker tilknytningen mellom mor og barn. I sum mener forfatterne at det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig støtte (mye på grunn av dårlige design i de gjennomgåtte undersøkelsene) for å verken anbefale eller fraråde samsoving.

JACOBSEN-LORAAS SITT NORMATIVE utsagn om at det er unaturlig og feil at barn og voksne ikke sover sammen, er således uheldig. Dette kan lett fremme dårlig samvittighet og skamfølelse hos foreldre og familier som ikke følger hennes ideologisk baserte syn på hvordan foreldre og barn bør sove.