Humor er blitt de høyreekstremes våpen
Netthumor er med på å radikalisere unge til høyreekstremisme. De nye hakekorsene er en frosk, en solbrillekledd måne og en mann med bred kjeve.
Om nazistene fra andre verdenskrig hadde sett hvordan ideologien deres blir spredt i dag, ville de kanskje blitt overrasket. Offisielle plakater av ariske menn med naziflagg i hånden er blant annet byttet ut med tegneseriefigurer.
Det finnes en rekke spesielle tegninger, symboler, referanser og ord som kan avdekke budskap fra dagens høyreekstreme.
Damemagneten ble terrorist
Rett før Philip Manshaus drepte søsteren sin Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrep moskeen i Baerum i 2019, publiserte han
et innlegg på nettforumet Endchan.
Sammen med teksten la han ved et mem, altså et bilde som formidler et budskap gjennom humor.
Memet viser tre mannlige tegneseriefigurer.
Den første skal forestille Brenton Tarrant, terroristen som drepte 51 muslimer på New Zealand noen måneder tidligere. De to andre er amerikanerne John Earnest, som drepte én og skadet flere i en synagoge, og Patrick Crusius, som drepte 23 mennesker på et kjøpesenter.
Terroristene er «Chad», en figur som symboliserer den ultimate alfahannen: selvsikker, muskuløs og med bred kjeve.
Cyberfascisme
Chad kommer opprinnelig fra incel-subkulturen: menn som ufrivillig lever i sølibat.
I incel-miljøer mener mange at kvinner kun foretrekker høye, bredskuldrede menn. Ifølge dem har feminismen gjort ting mye verre, for nå kan kvinner velge bort menn de ikke vil ha.
Dette synet kommer frem i en rekke memer. Den vakreste kvinnen, Stacey, vil bare date Chad. Den gjennomsnittlige, Becky, foretrekker Chad, men kan nøye seg med en taper om hun må. Han blir ofte kalt «The Virgin».
Cathrine Thorleifsson ved Senter for ekstremismeforskning ved UiO har forsket på høyreekstreme nettfora og det hun kaller «cyberfascisme». Hun sier at incel-kulturens syn på maskulinitet og seksualitet preger dagens høyreekstreme terminologi.
– Disse bildene leker med og fremmer et maskulint, hvitt ideal. Det er knyttet til hvit overmaktideologi, forklarer hun.
En person som utfører et vellykket terrorangrep på vegne av den «hvite rase», blir hyllet som en Chad.
Dehumaniserer med ironi
I 2017 fikk avisen HuffPost tak i et internt dokument fra den høyreekstreme nettsiden Daily Stormer. Teksten er en guide til hvordan en skal skrive blogginnlegg.
Guiden er sitert i en rekke andre medier, og blant annet britiske Centre for Analysis of the Radical Right anser den som ekte.
Her avsløres det at Daily Stormer bevisst bruker memer for å overbevise andre om egne ideer. Humor er i kjernen av strategien:
«Nettstedets tone skal vaere lett. De fleste er ikke komfortable med materiale som fremstår som ondsinnet, rasende, ikke-ironisk hat. De ikke-indoktrinerte burde ikke vaere i stand til å fortelle om vi tuller eller ikke», heter det.
Og videre: «Dette er åpenbart et knep, og jeg vil faktisk gasse jødene.»
Dette alvoret kommer ofte ikke frem før en blir med i lukkede grupper. I de mest radikaliserte, lukkede rommene er hatet og hyllesten av terrorister mer eksplisitt.
Terror «for gøy»
De høyreekstreme subkulturene lener seg også på referanser fra videospill. Terrorister blir for eksempel rangert i kill score-lister etter antall drepte. Tarrant la opp terrorangrepet sitt som et førstepersonsvideospill.
Språket i subkulturene farges av denne måten å kommunisere på.
Startet med en uskyldig frosk
Dagens høyreekstreme subkultur preges altså av at hatet pakkes inn i lag av ironi.
Fenomenet startet med en uskyldig frosk.
Frosken Pepe ble født i 2005 av tegneserieskaper Matt Furie, som en karakter i tegneserien Boy’s
Club. Der var han en humoristisk figur.
Etter hvert ble Pepe et mem. Han gikk viralt og dukket for eksempel opp på Twitter-kontoene til popstjernene Nicky Minaj og Katy Perry.
Så skjedde det noe. Ytre høyre og høyreekstreme begynte å bruke figuren. Under valgkampen til Donald Trump i 2016 ble Pepe en slags maskot for de mest høyrevridde velgerne, og han har ofte vaert å se i form av masker, Tskjorter eller skilt under demonstrasjoner.
Han var også med da Kongressen ble stormet i januar.
En annen viktig figur som ble kapret av høyreekstreme, er den såkalte «Moon Man».
Den smilende månen med solbriller var opprinnelig fra en McDonald’s-reklame på 1980-tallet.
Så ble han omfavnet av Ku Klux Klan-sympatisører. Reklamefilmene hans ble remikset til grovt rasistiske sanger og spredt på nettet.
Vi vet fra rettssaken at Philip Manshaus så på en av disse videoene noen dager før angrepet i 2019. Terroristen som angrep en synagoge i Halle i Tyskland senere samme år, postet en selfie med en Månemann-button.
Flere viktige funksjoner
Forsker Cathrine Thorleifsson sier at de høyreekstreme subkulturene lykkes på flere måter.
1. Tiltrekker seg unge
Humoren resonnerer hos dagens unge, som er vokst opp med internett.
– Mange unge trekkes mot det fordi de vil ha overskridende underholdning og utforske identitet, sier Torleiffson.
2. Tilbyr samhold og identitet
Mange brukere føler seg avvist, misforstått eller stigmatisert av storsamfunnet.
– Nettsamfunnene tilbyr en vei ut av isolasjon og tingene de sliter med i den fysiske verdenen.
3.
Gjør digitalt hat til fysisk vold
Hatet fremstilles som useriøst, samtidig som det er alvor.
Som Brenton Tarrant skrev før han utførte sitt angrep:
«It’s time to stop shitposting and time to make a real life effort.»
Globale konsekvenser
Nazismen som vokste frem etter første verdenskrig, var også transnasjonal. Men dagens teknologi har gjort at den er mye lettere å spre.
Thorleiffson sier at det er nettopp det som gjør at vi må ta cyberfascismen på dypeste alvor. Den tilpasser seg dessuten hele tiden.
I dag er det en frosk, i morgen er det kanskje noe annet.
– Det virker som en snever subkultur, men den virale spredningen gjør at det kan nå bredt.