Sørishavet er jordens hjertepumpe
Havet rundt Antarktis er et av de minst utforskede i verden.
UTEN HAVET FUNGERER ikke jorden, står det i et av FNs baerekraftsmål. Derfor intensiverer Norsk Polarinstitutt forskningsinnsatsen og tar i bruk nye metoder for å finne løsninger på verdens klimautfordringer.
Antarktis dikterer det meste av klimaet på jorden, men havet rundt kontinentet er et av de minst utforskede i verden.
I MIDTEN AV forrige århundre fraktet selfangeren «Norsel» utstyr og forskere til Antarktis. Nesten 70 år senere blir forskerne igjen med på turen. Denne gangen i et moderne fraktefartøy.
I mer enn 30 år har polarinstituttet drevet Troll-stasjonen i Dronning Maud Land, og barske isgående fraktefartøy har sørget for de årlige forsyningene. Konteinere lastes opp på isbremmen ved kysten og fraktes med beltevogner innover kontinentet.
På turen ned til bremmen skal forskerne gjøre undersøkelser, sette ut vitenskapelig måleutstyr og ta prøver.
SØRISHAVET OMKRANSER verdens mest utilgjengelige kontinent. Likevel er det her nøkkelen til en av vår tid største samfunnsutfordringer ligger gjemt. Et viktig havområde er i endring – og vi må vite mer.
Vi vet at den antarktiske iskappen kjøler luften rundt planeten vår og at den mørke havoverflaten fanger opp varme fra solen. Samspillet mellom is og hav driver de store havstrømmene som legger grunnlaget for vaer- og matproduksjon over hele verden.
På mange måter er Sørishavet jordens hjertepumpe. Og når hjerterytmen endres, kjennes det på kroppen. Havnivået stiger og global matproduksjon påvirkes. Et varmere Sørishav kan påvirke fiskerier over hele verden. Det er derfor i vår alles interesse å innhente mer kunnskap om hvordan Antarktis påvirker klimaet.
DEN SISTE FN-RAPPORTEN om klima viser at ismassene i Antarktis smelter og forventes å smelte mer. Når de varmere vannmassene trenger inn under isbremmen langs kysten av Antarktis, kan dette iverksette prosesser som fører til større istap fra innlandsisen, som igjen fører til at havnivået øker.
Rapporten anslår havnivåstigning opptil 0,5 meter innen 2100 og enda mer dersom vi ikke greier å redusere klimautviklingen, og dermed begrense oppvarmingen av havet.
TIL TROSS FOR utfordringer med koronapandemien lyktes vi forrige Antarktis-sommer å bruke fraktefartøyet som forsyner Troll til forskning i Sørishavet. Erfaringene fra i fjor gjør at vi nå videreutvikler vår innsats innen overvåking av issmelting, havsirkulasjon og biologisk aktivitet i økosystemet utenfor Dronning Maud Land.
I løpet av høsten forlater frakteskipet «Silver Arctic» Tromsø med kurs mot isbremmene i sør. Det er ikke bare om bord i forskningsskip som «Kronprins Haakon» at forskerne er på jobb for klimaet. Fraktefartøy og selfangere må også gjøre sin del av jobben. Det har historien vist oss – og nå står fremtiden på spill.