Overskuddsbedrifter som fikk korona støtte, bør betaletilbake

Dugnad har vaert et nøkkelord i pandemien. Den er ikke over ennå.

DA PANDEMIEN TRUET norsk økonomi i fjor, stilte Finansdepartementet raskt opp med en rekke støttetiltak. En av dem var kompensasjonsordningen, hvor bedrifter kunne søke penger for å dekke opp for tapt omsetning. Mer enn 36.000 selskaper mottok slik støtte i 2020. Elleve milliarder kroner er utbetalt. Nå har E24 avdekket at blant de bedriftene som så langt har levert årsregnskap for 2020, så har hele 65 prosent endt opp med å gå med større overskudd enn det de mottok i støtte. Disse bør betale tilbake kontantstøtten de fikk av den norske stat. 495 millioner kroner kunne vaert tilbakebetalt, og disse bedriftene ville fortsatt gått med overskudd. DET VAR RIKTIG AV regjeringen å iverksette drastiske tiltak i fjor vår. Verden var i unntakstilstand og børsene stupte. Krisepakker skulle redde norsk naeringsliv fra massive konkurser og dramatisk arbeidsledighet. Det de imidlertid ikke skulle gjøre, var å legge igjen millioner av kroner i private bedrifter som kunne klart seg uten pengene. Så langt har 495 millioner endt opp som overskudd i bedriftene. Disse kan eierne ta ut til eget utbytte. Det bør de ikke gjøre. Mer enn 90 prosent av kontantstøtten er ikke redegjort for i årsregnskap ennå. Beløpet som kunne vaert tilbakebetalt, kan dermed stige dramatisk. AT DET HAR GÅTT bedre enn fryktet for mange bedrifter, trenger ikke bety at de ikke burde søkt om pengene. Situasjonen i fjor vår var dyster, og statlige nedstengninger medførte naermest yrkesforbud for flere bransjer. Mange måtte snu driften til å tilpasse seg endrede driftsvilkår. Ansatte fryktet for jobbene sine. Bevilgninger fra staten kan ha vaert med på å hjelpe mange over kneiken. Andre har fått muligheten til å gjøre nyttige investeringer. AT BEDRIFTENE SELV har gjort gode grep under de forutsetningene de hadde, er imidlertid ikke et argument for å beholde massive statlige tilskudd når driften endte med overskudd. Når enkelte ender med å ta ut like mye i utbytte til eierne som det de fikk som krisemidler av staten, har det offentlige flyttet penger fra offentlig forvaltning og rett inn i private lommer. Det tar seg dårlig ut etter at samfunnet har manet til dugnadsånd i en for mange tung tid. DETTE VAR EN FRYKTET konsekvens av kompensasjonsordningen, som regjeringen ble advart om fra første stund – også av sitt eget oppnevnte utvalg. Det var enighet i økonomiske fagmiljøer om at støtten var for bred og for raus. Når bedriftene likevel fikk massiv pengestøtte, uten klausuler om utbytte eller tilbakebetaling, var det er tillitserklaering til naeringslivet. Den tilliten bør de nå vise seg verdig.